Da kalte Isak Jakob til seg og velsignet ham. Han bød ham og sa til ham: «Du skal ikke ta deg en kone av Kanaans døtre.»
Stå opp, dra til Paddan-Aram, til din morfar Betuels hus, og ta deg en kone derfra, en av døtrene til din morbror Laban.
Og måtte Gud Den Allmektige velsigne deg og gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir til en skare av folkeslag.
Måtte han gi deg Abrahams velsignelse, deg og din ætt med deg, så du kan ta i eie det landet du bor i som fremmed, det som Gud ga Abraham.
Så sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Paddan-Aram, til arameeren Laban, Betuels sønn, bror til Rebekka, mor til Jakob og Esau.
Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, da han velsignet ham, hadde befalt ham og sagt: «Du skal ikke ta en kone blant Kanaans døtre.»
Og Jakob adlød sin far og sin mor og dro til Paddan-Aram.
Da så Esau at Kanaans døtre mishaget hans far Isak.
Så gikk Esau til Ismael og tok Mahalat, datter av Ismael, Abrahams sønn, Nebajots søster, til kone i tillegg til sine andre koner.
Jakob dro ut fra Beer-Sjeba og begav seg mot Harran.
Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet og la den under hodet, og la seg til å sove på det stedet.
Da drømte han, og se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den.
Og se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.»
Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal bre deg ut mot vest og mot øst og mot nord og mot sør, og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
Og se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg.
Da Jakob våknet av søvnen sin, sa han: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er intet annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.»
Tidlig om morgenen sto Jakob opp, tok steinen han hadde lagt under hodet, reiste den opp som en steinstøtte og helte olje over toppen av den.
Og han kalte det stedet Betel, men før het byen Luz.
Og Jakob avla et løfte og sa: «Dersom Gud er med meg og bevarer meg på denne veien som jeg går, og gir meg brød å spise og klær å kle meg med,
og jeg vender tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
Og denne steinen, som jeg har reist opp som en støtte, skal være Guds hus, og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende.»