Men en mann ved navn Ananias, sammen med sin kone Saffira, solgte en eiendom.
Og han stakk til side noe av pengene med sin kones vitende, og bar fram en del og la det for apostlenes føtter.
Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du løy for Den Hellige Ånd og stakk unna noe av prisen for jordstykket?
Var det ikke ditt så lenge du hadde det, og var det ikke i din makt da det var solgt? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.»
Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og stor frykt kom over alle som hørte dette.
De unge mennene reiste seg, svøpte ham inn, bar ham ut og gravla ham.
Det gikk et tidsrom på omkring tre timer, og kona hans kom inn uten å vite hva som var skjedd.
Da sa Peter til henne: «Si meg, solgte dere jordstykket for denne prisen?» Hun sa: «Ja, for denne prisen.»
Da sa Peter til henne: «Hvorfor ble dere enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravet mannen din, er ved døren, og de skal bære deg ut.»
Straks falt hun om ved føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død, og de bar henne ut og begravde henne hos mannen hennes.
Og det kom stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte dette.
Men ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket, og de var alle samdrektig samlet i Salomos søylehall.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket priste dem høyt.
Og stadig flere troende ble lagt til Herren, skarer av både menn og kvinner,
slik at de bar de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at når Peter kom, skulle i det minste skyggen hans overskygge noen av dem.
Også fra byene omkring kom mengden sammen til Jerusalem. De førte med seg syke og dem som var plaget av urene ånder, og de ble alle helbredet.
Men ypperstepresten reiste seg, han og alle de som var med ham – det var saddukeernes parti – og de ble fylt av nidkjærhet.
Og de la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
Gå og stå fram i tempelet og tal til folket alle dette livets ord.
Da de hørte dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og underviste. Da ypperstepresten og de som var med ham, kom, kalte de sammen Rådet og alle de eldste blant Israels barn, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
Men da tjenerne kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte:
De sa: «Fengselet fant vi forsvarlig stengt, og vokterne sto foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
Da både presten, høvedsmannen for tempelvakten og overprestene hørte disse ordene, ble de rådville over dem og hva dette skulle bli til.
Da kom det en og meldte dem: «Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.»
Da gikk høvedsmannen for tempelvakten av sted med tjenerne og hentet dem, men ikke med makt; for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for Rådet, og ypperstepresten spurte dem:
og sa: «Påla vi dere ikke strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med læren deres og vil føre dette menneskets blod over oss!»
Men Peter og apostlene svarte og sa: «Man må lyde Gud mer enn mennesker.
Våre fedres Gud reiste opp Jesus, som dere drepte ved å henge ham på et tre.
Ham opphøyet Gud ved sin høyre hånd til fyrste og frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.
Og vi er hans vitner om disse ting, og likeså Den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham.»
Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket, reiste seg i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut en liten stund.
Og han sa til dem: «Israelittiske menn, se dere vel for hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
For før disse dager sto Teudas fram og utga seg for å være noe, og et antall på omkring fire hundre menn sluttet seg til ham. Han ble drept, og alle som lød ham, ble spredt og ble til intet.
Etter ham sto galileeren Judas fram i folketellingens dager og fikk mye folk til å følge seg. Også han omkom, og alle som lød ham, ble spredt.
Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene og la dem være. For hvis denne planen eller dette verket er av mennesker, vil det gå til grunne.
Men er det av Gud, kan dere ikke ødelegge det. Vokt dere, så det ikke viser seg at dere til og med kjemper mot Gud.»
De lot seg overtale av ham. De kalte apostlene inn, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og lot dem gå.
Så gikk de bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld.
Og hver dag, i tempelet og i hjemmene, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne evangeliet om Jesus Kristus.