Atter blusset Herrens vrede opp mot Israel, og han egget David opp mot dem og sa: «Gå og tell Israel og Juda!»
Da sa kongen til Joab, hærføreren som var hos ham: «Dra nå omkring i alle Israels stammer, fra Dan til Beer-Sjeba, og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på folket.»
Da sa Joab til kongen: «Måtte Herren din Gud legge hundre ganger så mange til folket som de er nå, mens min herre kongens øyne ser det. Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?»
Men kongens ord sto fast mot Joab og hærførerne. Så dro Joab og hærførerne ut fra kongens åsyn for å mønstre folket, Israel.
De gikk over Jordan og slo leir ved Aroer, på høyre side av byen som ligger midt i Gads-dalen, og mot Jaser.
De kom til Gilead og til landet Tahtim-Hodsji; så kom de til Dan-Jaan og rundt om til Sidon.
Så kom de til Tyrus' festning og til alle hevittenes og kanaaneernes byer; så dro de ut til Negev i Juda, til Beer-Sjeba.
De dro omkring i hele landet, og etter ni måneder og tjue dager kom de til Jerusalem.
Og Joab oppga til kongen tallet på mønstringen av folket. I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunne dra sverd, og i Juda fem hundre tusen menn.
Men Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet storlig i det jeg har gjort. Men nå, Herre, ta bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært uforstandig.»
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg deg én av dem, så skal jeg gjøre det mot deg.
Da kom Gad til David og kunngjorde det for ham. Han sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt? Eller skal du flykte for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i landet ditt i tre dager? Tenk nå etter og se hva jeg skal svare ham som har sendt meg.»
Da sa David til Gad: «Jeg er i stor nød. La oss nå falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor; men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»
Så sendte Herren en pest over Israel, fra morgenen og til den fastsatte tid. Og av folket døde det sytti tusen mann, fra Dan til Beer-Sjeba.
Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren det onde, og han sa til engelen som ødela blant folket: «Det er nok! Dra nå hånden din tilbake!» Herrens engel var da ved treskeplassen til jebusitten Aravna.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: «Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd ramme meg og min fars hus.»
Samme dag kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis Herren et alter på jebusitten Aravnas treskeplass!»
Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
Da Aravna så ut, fikk han se kongen og hans tjenere som kom over til ham. Da gikk Aravna ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
Og Aravna sa: «Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?» David sa: «For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanses og vike fra folket.»
Da sa Aravna til David: «La min herre kongen ta og ofre det som er godt i hans øyne. Se, her er oksene til brennofferet, og treskesledene og oksenes redskaper til ved.»
Alt dette ga Aravna, kongen, til kongen. Og Aravna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud ta nådig imot deg!»
Men kongen sa til Aravna: «Nei, jeg vil sannelig kjøpe det av deg for en pris. Jeg vil ikke ofre Herren min Gud brennofre som jeg har fått for intet.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sjekel sølv.
Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og pesten ble stanset og vek fra Israel.