Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som ble høyt opphøyd, Jakobs Guds salvede og Israels herlige sanger.
Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
Israels Gud har sagt, til meg har Israels klippe talt: En hersker over mennesker, en rettferdig, en som hersker i gudsfrykt.
Han er som morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer; ved solskinn etter regn spirer gresset fram av jorden.
For er ikke mitt hus slik med Gud? For en evig pakt har han fastsatt for meg, ordnet i alle deler og bevart. Ja, all min frelse og alt mitt ønske, vil han ikke la det spire fram?
Men de onde er alle sammen som torner som kastes bort, for de blir ikke tatt med hånden.
Den som rører ved dem, må være væpnet med jern og spydskaft; med ild skal de brennes helt opp der de står.
Dette er navnene på Davids helter: Josjeb-Basjebet, takmonitten, høvding for de tre; han svingte sitt spyd over åtte hundre falne på én gang.
Etter ham kom Elasar, sønn av Dodo, sønn av Ahohi. Han var en av de tre heltene som var med David da de hånte filisterne som hadde samlet seg der til kamp. Da trakk Israels menn seg tilbake.
Han reiste seg og hogg løs på filisterne til hånden hans ble trett og klebet seg fast til sverdet. Den dagen ga Herren en stor seier, og folket vendte om og fulgte ham, bare for å plyndre.
Etter ham kom Sjamma, sønn av Age, hararitten. Filisterne samlet seg i en flokk. Der var det et jordstykke fullt av linser, og folket flyktet for filisterne.
Men han stilte seg midt på åkerstykket og berget det, og slo filisterne; og Herren ga en stor seier.
Tre av de tretti høvdingene dro ned og kom til David ved kornhøsten, til hulen ved Adullam, mens en filisterflokk lå i leir i Refaim-dalen.
David var den gang i borgen, og filisternes forpost var da i Betlehem.
Da fikk David en sterk lyst og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved porten i Betlehem?»
Da brøt de tre heltene seg gjennom filisternes leir og øste opp vann fra brønnen ved porten i Betlehem. De bar det og brakte det til David, men han ville ikke drikke det, og øste det ut for Herren.
Og han sa: «Det være langt fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av de mennene som gikk av sted med fare for sitt liv?» Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
Og Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt over tre hundre falne, og han hadde et navn blant de tre.
Han var den mest ærede blant de tre og ble deres høvding, men han nådde ikke opp til de tre.
Og Benaja, sønn av Jojada, sønn av en tapper mann fra Kabseel, rik på storverk, han slo de to løveheltene fra Moab. Han steg også ned og slo i hjel en løve i en brønn på en dag det snødde.
Han slo også i hjel en egyptisk mann, en anseelig mann. Egypteren hadde et spyd i hånden, men han gikk ned mot ham med en stav, rev spydet ut av egypterens hånd og drepte ham med hans eget spyd.
Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn, og han hadde et navn blant de tre heltene.
Han var mer æret enn de tretti, men han nådde ikke opp til de tre. Og David satte ham over livvakten sin.
Asael, Joabs bror, var blant de tretti; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem.
Sjamma haroditten; Elika haroditten.
Heles, paltitten; Ira, sønn av Ikkesj, tekoitten;
Abieser anatotitten, Mebunnai husatitten.
Salmon ahohitten, Maharai netofatitten.
Heleb, sønn av Baana, netofatitten; Ittai, sønn av Ribai, fra Benjamins sønners Gibea.
Piratonitten Benaja; Hiddai fra Gaasj-dalene.
Abi-Albon arbatitten, Asmavet barhumitten.
Sjaalbonitten Eljahba, Jasjens sønner, Jonatan.
Sjamma hararitten; Ahiam, sønn av Sjarar hararitten.
Elifelet, sønn av Ahasbai, maakatittens sønn; Eliam, sønn av Ahitofel, gilonitten.
Hesro karmelitten, Paarai arbitten.
Jigal, sønn av Natan, fra Soba; Bani gaditten.
Selek ammonitten; Nahrai beerotitten, våpenbæreren til Joab, Serujas sønn.
Ira jitritten, Gareb jitritten.
Hetitten Uria — i alt trettisju.