Joab, Serujas sønn, skjønte at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og han sa til henne: «Lat som om du sørger, og kle deg i sørgeklær. Salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
Gå så inn til kongen og tal slik til ham. Og Joab la ordene i munnen hennes.
Og kvinnen fra Tekoa talte til kongen; hun falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er enke; min mann er død.»
Og din slavekvinne hadde to sønner. De to kom i strid ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Så slo den ene den andre og drepte ham.
Og se, nå har hele slekten reist seg mot din slavekvinne og sier: «Utlever ham som slo sin bror i hjel, så vi kan drepe ham for livet til broren han drepte, og slik også utrydde arvingen!» Slik vil de slukke den gnisten jeg har igjen, så min mann verken får navn eller etterkommere på jorden.
Da sa kongen til kvinnen: «Gå hjem til ditt hus, og jeg skal gi befaling om deg.»
Da sa kvinnen fra Tekoa til kongen: «På meg, min herre konge, og på min fars hus hviler skylden, men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
Da sa kongen: «Den som taler til deg, skal du føre til meg, så skal han ikke røre deg mer.»
Da sa hun: «Måtte kongen huske på Herren din Gud, så blodhevneren ikke volder mer ødeleggelse, og de ikke utrydder min sønn.» Han sa: «Så sant Herren lever: Ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
Da sa kvinnen: «La din slavekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Og han sa: «Tal!»
Da sa kvinnen: «Hvorfor har du tenkt ut slikt mot Guds folk? Ved at kongen taler dette ordet, er han som en skyldig, siden kongen ikke lar sin bortstøtte vende tilbake.»
For vi må sannelig dø, og vi er som vann som er utøst på jorden og ikke kan samles opp igjen. Men Gud tar ikke liv; han tenker ut planer for at den bortstøtte ikke skal være bortstøtt fra ham.
Når jeg nå er kommet for å tale om denne saken til min herre kongen, så er det fordi folket skremte meg. Din slavekvinne tenkte: «Jeg vil tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre det hans slavekvinne ber om.»
For kongen vil høre og berge sin slavekvinne fra den mannens hånd som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
Da sa din slavekvinne: «Måtte min herre kongens ord gi ro, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å høre både godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg.»
Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
Da sa kongen: «Har Joab en hånd med i alt dette?» Kvinnen svarte og sa: «Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har sagt. For det var din tjener Joab som befalte meg dette, og han la alle disse ordene i munnen på din slavekvinne.»
For å gi saken et annet utseende har din tjener Joab gjort dette. Men min herre er vis, som en Guds engels visdom, så han vet alt som er på jorden.
Da sa kongen til Joab: «Se, jeg har gjort dette. Gå og før den unge mannen Absalom tilbake!»
Da falt Joab på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Og Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
Men kongen sa: «La ham vende hjem til sitt hus, og mitt ansikt skal han ikke se.» Så vendte Absalom hjem til sitt hus, og kongens ansikt så han ikke.
I hele Israel fantes det ingen mann så vakker som Absalom, ingen som ble så høyt prist; fra fotsåle til isse var det ikke noe lyte på ham.
Når han klippet håret på hodet sitt – det gjorde han ved slutten av hvert år, fordi det ble for tungt for ham, så han klippet det – veide han håret på hodet sitt: to hundre sjekel etter kongens vekt.
Absalom fikk tre sønner og én datter; hennes navn var Tamar. Hun var en kvinne med et vakkert utseende.
Absalom bodde i Jerusalem i to år, men han så ikke kongens ansikt.
Da sendte Absalom bud til Joab for at han skulle sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud enda en gang, men han ville ikke komme.
Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joabs jordstykke ligger like ved mitt, og han har bygg der. Gå og sett ild på det!» Og Absaloms tjenere satte ild på jordstykket.
Da sto Joab opp og gikk til Absaloms hus, og han sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på det jordstykket som tilhører meg?»
Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fremdeles var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
Da gikk Joab inn til kongen og fortalte ham det. Så kalte han på Absalom, og han kom inn til kongen og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden framfor kongen. Og kongen kysset Absalom.