En tid etter dette hendte det: Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, fattet kjærlighet til henne.
Og Amnon ble så plaget at han ble syk for sin søster Tamars skyld; for hun var jomfru, og det virket umulig i Amnons øyne å gjøre henne noe.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Sjima; og Jonadab var en meget klok mann.
Han sa til ham: «Hvorfor er du så tæret, kongesønn, morgen etter morgen? Vil du ikke si meg det?» Da sa Amnon til ham: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»
Da sa Jonadab til ham: «Legg deg på sengen din og gjør deg syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat. La henne lage til maten for øynene mine, så jeg kan se på det og spise av hennes hånd.»
Så la Amnon seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: «La min søster Tamar komme og lage to kaker i mitt påsyn, så jeg kan spise av hennes hånd.»
Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: «Gå til din bror Amnons hus og gjør i stand maten for ham.»
Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus, der han lå til sengs. Hun tok deigen, eltet den, laget kaker for øynene hans og stekte dem.
Så tok hun pannen og helte det ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: «Send alle ut fra meg!» Og alle gikk ut fra ham.
Da sa Amnon til Tamar: «Bær maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd.» Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
Men da hun bar dem fram til ham for at han skulle spise, grep han fatt i henne og sa til henne: «Kom og ligg med meg, min søster!»
Men hun sa til ham: «Nei, min bror, krenk meg ikke! For slikt må ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skjenselsdåden!»
Hvor skal jeg gjøre av min skam? Og du vil bli som en av nidingene i Israel. Så tal nå til kongen, for han vil ikke nekte deg å få meg.
Men han ville ikke høre på henne. Han ble henne for sterk, krenket henne og lå med henne.
Da hatet Amnon henne med et overmåte stort hat; for hatet han hatet henne med, var større enn kjærligheten han hadde elsket henne med. Og Amnon sa til henne: «Stå opp, gå!»
Da sa hun til ham: «Nei! Denne store ugjerningen, å sende meg bort, er verre enn den andre du har gjort mot meg.» Men han ville ikke høre på henne.
Han kalte på den unge mannen som var hans tjener, og sa: «Få denne kvinnen bort fra meg og ut, og steng døren etter henne!»
Hun hadde på seg en sid kjortel med lange ermer, for slik kledde kongens døtre seg i kåper så lenge de var jomfruer. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.
Da tok Tamar aske på hodet sitt, og den fotside kjortelen hun hadde på seg, rev hun i stykker; så la hun hånden på hodet og gikk av sted mens hun skrek.
Da sa hennes bror Absalom til henne: «Har din bror Amnon vært hos deg? Ti nå stille, min søster! Han er din bror; ikke ta denne saken til hjertet.» Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
Da kong David hørte alt dette, ble han brennende harm.
Og Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.
To år senere hadde Absalom saueklipping i Baal-Hasor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har saueklippere. La nå kongen og hans tjenere gå med din tjener.»
Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke gå alle sammen, så vi ikke blir til byrde for deg.» Han nødde ham, men han ville ikke gå, og han velsignet ham.
Da sa Absalom: «Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss.» Da sa kongen til ham: «Hvorfor skal han gå med deg?»
Men Absalom nødde ham, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
Absalom bød sine tjenere og sa: «Se til når Amnons hjerte er lystig av vinen, og jeg sier til dere: ‘Hugg Amnon ned!’ Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde! Er det ikke jeg som har befalt dere det? Vær sterke og vis dere som tapre menn!»
Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongssønnene seg, steg opp på hver sitt muldyr og flyktet.
Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: «Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke én av dem er igjen.»
Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden, og alle tjenerne hans sto der med revne klær.
Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjima, tok til orde og sa: «Min herre må ikke tenke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner. Det er bare Amnon som er død. For dette har vært fastsatt av Absalom helt fra den dagen han krenket sin søster Tamar.»
Og nå, la ikke min herre kongen legge seg på hjerte det ordet at alle kongens sønner er døde, for bare Amnon er død.
Men Absalom flyktet. Den unge vaktmannen løftet blikket og så, og se: En stor folkemengde kom på veien bak ham, langs fjellsiden.
Da sa Jonadab til kongen: «Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.»
Og da han var ferdig med å tale, se, da kom kongens sønner; de løftet sin røst og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med en overmåte stor gråt.
Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og han sørget over sin sønn alle dager.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, og der ble han i tre år.
Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnon, siden han var død.