Og Herren talte til Moses og sa:
Si til israelittene at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet; rett overfor Baal-Sefon skal dere slå leir ved havet.
Da vil Farao si om Israels barn: «De flakker forvirret omkring i landet; ørkenen har stengt dem inne.»
Og jeg vil forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem, og jeg vil herliggjøre meg på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde så.
Da det ble meldt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, skiftet Farao og hans tjenere sinn overfor folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra bort fra vår tjeneste?»
Da spente han for vognen sin, og hærfolket sitt tok han med seg.
Han tok seks hundre utvalgte stridsvogner og alle Egypts stridsvogner, og offiserer på dem alle.
Og Herren forherdet hjertet til Farao, kongen av Egypt, så han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd.
Egypterne forfulgte dem og innhentet dem der de lå i leir ved havet – alle Faraos vognhester, hans ryttere og hans hær – ved Pi-Hahirot, foran Baal-Sefon.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne dro etter dem. Da ble de grepet av stor frykt, og Israels barn ropte til Herren.
Og de sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hva er dette du har gjort mot oss, at du førte oss ut av Egypt?»
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: «La oss være i fred, vi vil tjene egypterne, for det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen»?
Da sa Moses til folket: «Frykt ikke! Stå fast og se Herrens frelse (utfrielse), som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer.»
Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
Da sa Herren til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal bryte opp!»
Og du, løft staven din og strekk ut hånden din over havet og kløyv det, så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.
Og se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter etter dem. Jeg vil vise min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hans ryttere.
Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg herliggjør meg på Farao, på hans vogner og hans ryttere.
Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skystøtten flyttet seg fra plassen foran dem og stilte seg bak dem.
Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var skyen og mørket, men den lyste opp natten; og de kom ikke nær hverandre hele natten.
Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind hele natten og gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd.
Og Israels barn gikk midt inn i havet på tørr grunn, og vannet var en mur for dem på deres høyre og på deres venstre side.
Og egypterne satte etter og fulgte dem, alle Faraos hester, hans vogner og hans ryttere, midt ut i havet.
Og det skjedde ved morgenvakten at Herren skuet ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten, og han forvirret egypternes leir.
Han tok bort hjulene på vognene deres, så de kjørte med besvær. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot Egypt!»
Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og over deres ryttere.
Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da det led mot morgen, vendte havet tilbake til sin styrke. Egypterne flyktet rett imot det, og Herren styrtet egypterne midt ut i havet.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne til hele Faraos hær, som var kommet etter dem ut i havet; ikke en eneste av dem ble igjen.
Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet, og vannet var en mur for dem på deres høyre og på deres venstre side.
Slik frelste Herren den dagen Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.
Og da Israel så den veldige makt som Herren hadde vist mot egypterne, fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.