Og Herren talte til Moses og sa:
Hellig meg alt førstefødt, alt som åpner morslivet blant Israels barn, både av mennesker og dyr; det tilhører meg.
Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dagen da dere gikk ut av Egypt, fra slavehuset, for med sterk hånd førte Herren dere ut derfra; og det skal ikke spises syret brød.
I dag går dere ut, i måneden abib.
Når Herren fører deg inn i kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, som han sverget til dine fedre å gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.
I sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.
Usyret brød skal spises i de sju dagene. Det skal ikke sees noe syret hos deg, og det skal ikke sees surdeig hos deg i hele ditt land.
Og på den dagen skal du fortelle din sønn og si: Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
Det skal være deg som et tegn på hånden din og som et minnemerke mellom øynene dine, for at Herrens lov skal være i munnen din; for med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.
Og du skal holde denne forskriften til dens fastsatte tid, år etter år.
Og når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,
da skal du overgi til Herren alt som åpner morslivet, og alt førstefødt avkom av buskapen du har; de av hankjønn skal tilhøre Herren.
Og hvert esel som åpner morslivet, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Og hver førstefødt av mennesker blant dine sønner skal du løse.
Og når din sønn i fremtiden spør deg: «Hva betyr dette?», skal du si til ham: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra slavehuset.»
Da Farao gjorde seg hard og ikke ville la oss dra, slo Herren i hjel alt førstefødt i Egypts land, fra det førstefødte blant mennesker til det førstefødte blant dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner mors liv, og hver førstefødt av mine sønner løser jeg ut.
Og det skal være som et tegn på din hånd og som et pannebind mellom dine øyne, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.
Da Farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var den nærmeste. For Gud sa: «Folket kan komme til å angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.»
Så lot Gud folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Og Israels barn dro væpnet opp fra Egypts land.
Og Moses tok med seg Josefs bein, for Josef hadde tatt en høytidelig ed av Israels sønner og sagt: «Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere føre mine bein med dere opp herfra.»
Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved randen av ørkenen.
Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien, og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, slik at de kunne reise både dag og natt.
Skystøtten vek ikke fra plassen foran folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.