Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse på ilden, og bar fremmed ild fram for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem.
Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
Da sa Moses til Aron: «Dette er det Herren talte om da han sa: Blant dem som står meg nær, vil jeg helliges, og for hele folkets åsyn vil jeg forherliges.» Og Aron tidde.
Da kalte Moses på Misjael og Elsafan, sønnene til Arons farbror Ussiel, og sa til dem: «Trå fram og bær deres brødre bort fra helligdommen og utenfor leiren!»
De trådte fram og bar dem i kjortlene deres utenfor leiren, slik Moses hadde sagt.
Da sa Moses til Aron og til Elasar og til Itamar, sønnene hans: «Dere skal ikke la håret på hodet henge fritt, og dere skal ikke rive i stykker klærne deres, så dere ikke dør og han ikke blir vred på hele menigheten. Men brødrene deres, hele Israels hus, skal gråte over den brannen som Herren har antent.
Og dere skal ikke gå bort fra inngangen til møteteltet, så dere ikke dør; for Herrens salvingsolje er på dere.» Og de gjorde etter Moses’ ord.
Og Herren talte til Aron og sa:
Vin og sterk drikk skal verken du eller sønnene dine drikke når dere går inn i møteteltet, for at dere ikke skal dø. Det skal være en evig lov for deres slekter,
så dere kan skille mellom det hellige og det vanhellige, og mellom det urene og det rene,
og for å lære israelittene alle de forskriftene som Herren har talt til dem ved Moses.
Og Moses talte til Aron og til Elasar og til Itamar, hans gjenlevende sønner: «Ta grødeofferet som er igjen av Herrens ildoffer, og spis det usyret ved siden av alteret, for det er høyhellig.»
Dere skal spise det på et hellig sted, for det er din og dine sønners fastsatte del av Herrens ildoffer; for slik er det meg befalt.
Og svingebrystet og løftelåret skal dere spise på et rent sted, du og dine sønner og dine døtre med deg; for de er gitt som din og dine sønners fastsatte del fra Israels barns fredsoffer.
Løftelåret og svingebrystet skal de bære fram sammen med ildofferfettet for å svinge det som et svingeoffer for Herrens ansikt. Det skal være en evig rettighet for deg og dine sønner sammen med deg, slik Herren har befalt.
Og Moses søkte nøye etter syndofferbukken, og se, den var oppbrent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, Arons gjenlevende sønner, og sa:
Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige sted? For det er høyhellig, og det har han gitt dere for å bære menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn.
Se, blodet ble ikke brakt inn i helligdommens indre. Dere skulle sannelig ha spist det i helligdommen, slik jeg har befalt.
Da talte Aron til Moses: «Se, i dag har de båret fram sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens åsyn, og så har slike ting rammet meg! Om jeg hadde spist syndoffer i dag, ville det da ha vært godt i Herrens øyne?»
Da Moses hørte dette, var det godt i hans øyne.