Visdommen har bygd sitt hus, hun har hogd til sine sju søyler.
Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin; hun har også dekket sitt bord.
Hun har sendt ut sine piker, hun roper fra byens høyder:
«Den som er enfoldig, la ham vende seg hit!» Til den som mangler forstand, sier hun:
Kom, spis av mitt brød og drikk av vinen jeg har blandet!
Forlat uforstanden, så skal dere leve, og gå rett fram på innsiktens vei.
Den som irettesetter en spotter, pådrar seg vanære, og den som refser en ugudelig, får en plett.
Irettesett ikke en spotter, for at han ikke skal hate deg; irettesett den vise, så vil han elske deg.
Gi til den vise, så blir han enda visere; lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.
Frykt for Herren er begynnelsen til visdom, og kunnskap om den Hellige er forstand.
For ved meg skal dine dager bli mange, og leveår skal legges til deg.
Er du vis, er du vis til ditt eget gagn; spotter du, må du bære det alene.
Dårskapen er en larmende kvinne, hun er enfoldig og vet ingenting.
Hun sitter ved inngangen til sitt hus, på en trone på byens høyder,
for å rope til dem som går forbi på veien, de som vandrer rett fram på sine stier:
«Den som er enfoldig, la ham vende seg hit!» Og til den som mangler forstand, sier hun:
Stjålet vann er søtt, og skjult brød er herlig.
Men han vet ikke at dødningene er der, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.