Roper ikke visdommen, og lar ikke forstanden sin røst høre?
På toppen av høydene, ved veien, der stiene møtes, står hun.
Ved siden av portene, ved byens inngang, ved inngangen gjennom dørene roper hun:
Til dere, menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
Dere enfoldige, lær klokskap, og dere dårer, få forstand i hjertet!
Hør! For jeg taler om edle ting, og mine lepper åpnes med rettvishet.
For min gane taler sannhet, og ondskap er en vederstyggelighet for mine lepper.
Alle min munns ord er i rettferdighet; det er intet forvridd eller vrangt i dem.
De er alle likefremme for den forstandige, og rette for dem som finner kunnskap.
Ta imot min rettledning heller enn sølv, og kunnskap framfor utvalgt gull.
For visdom er bedre enn perler, og alt man kan ønske seg, kan ikke måle seg med henne.
Jeg, visdommen, bor hos klokskap, og jeg finner kunnskap om kloke råd.
Frykt for Herren er å hate det onde; hovmod og stolthet, den onde vei og en vrang munn hater jeg.
Meg tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, meg tilhører styrke.
Ved meg regjerer konger, og fyrster fastsetter rett.
Ved meg styrer herskere og stormenn, alle rettferdighetens dommere.
Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg iherdig, finner meg.
Hos meg er rikdom og ære, gammelt gods og rettferdighet.
Min frukt er bedre enn gull, ja, fineste gull, og min grøde er bedre enn utvalgt sølv.
På rettferdighets vei vandrer jeg, midt på rettens stier.
Jeg lar dem som elsker meg, arve rikdom, og jeg fyller deres skattkamre.
Herren skapte meg som begynnelsen på sin vei, før sine gjerninger i fordums tid.
Fra evighet ble jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden ble til.
Da dypene ikke fantes, ble jeg født, da det ikke fantes kilder rike på vann.
Før fjellene ble senket, før haugene ble jeg født.
Før han hadde skapt jord og marker, og det første av verdens støv.
Da han grunnfestet himmelen, var jeg der, da han risset en krets over dypet.
Da han festet skyene der oppe, da dypets kilder fikk sin styrke,
da han satte sin grense for havet, så vannene ikke skulle overskride hans befaling, da han risset inn jordens grunnvoller.
Da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag etter dag; jeg lekte alltid for hans åsyn.
Jeg lekte på hans vide jord, og min fryd var hos menneskenes barn.
Og nå, barn, hør på meg! Salige er de som holder mine veier.
Hør på tukt og bli vise, og la den ikke fare!
Salig er det menneske som hører på meg, som våker ved mine dører dag etter dag og vokter mine dørstolper.
For den som finner meg, finner livet og oppnår velvilje fra Herren.
Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel; alle som hater meg, elsker døden.