Min sønn, om du har gått i borgen for din neste, om du har gitt en fremmed ditt håndslag,
er du snaret ved din munns ord, er du fanget ved din munns ord.
Gjør da dette, min sønn, og redd deg, for du er kommet i din nestes hånd: Gå, ydmyk deg, og treng inn på din neste.
Unn ikke dine øyne søvn og dine øyelokk blund.
Redd deg som en gasell fra hånden, og som en fugl fra fuglefangerens hånd.
Gå til mauren, du late, se dens veier og bli vis!
Enda den ikke har noen høvding, oppsynsmann eller hersker,
den bereder sin mat om sommeren og sanker sin føde under høstingen.
Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå opp fra din søvn?
Litt søvn, litt blund, litt folding av hendene for å hvile.
Da kommer din fattigdom som en landstryker, og din nød som en mann med skjold.
En niding, en ugjerningsmann, vandrer med vrang munn,
han blunker med øynene, skraper med føttene og peker med fingrene.
Med vranghet i hjertet smir han ondt til enhver tid; han sår strid.
Derfor kommer hans undergang brått; i et øyeblikk blir han knust, og det er ingen legedom.
Seks ting hater Herren, og sju er en vederstyggelighet for hans sjel:
Hovmodige øyne, løgnaktig tunge og hender som utøser uskyldig blod,
et hjerte som uttenker onde planer, føtter som haster med å løpe til det onde,
et falskt vitne som puster ut løgner, og den som sår splid mellom brødre.
Bevar, min sønn, din fars bud, og forlat ikke din mors lære.
Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals.
Når du går, skal den lede deg; når du ligger, skal den våke over deg; og når du våkner, skal den tale til deg.
For budet er en lykt og læren et lys, og veien til livet er tuktens tilrettevisninger,
for å bevare deg fra en ond kvinne, fra den fremmede kvinnens glatte tunge.
Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la henne ikke fange deg med sine øyelokk.
For en skjøge koster bare en brødleiv, men en annen manns kone jakter på en dyrebar sjel.
Kan en mann ta ild i fanget uten at klærne hans brennes?
Eller kan en mann gå på glør uten at føttene hans blir svidd?
Slik er det med den som går inn til sin nestes kone; ingen som rører henne, slipper ustraffet.
Man forakter ikke en tyv når han stjeler for å stille sin sult fordi han hungrer.
Men blir han funnet, må han betale sjufold; alt han eier i sitt hus, må han gi.
Den som begår ekteskapsbrudd med en kvinne, mangler forstand; den som gjør det, ødelegger sin egen sjel.
Hugg og skam finner han, og hans vanære blir aldri slettet ut.
For sjalusi er en manns vrede, og han sparer ikke på hevnens dag.
Han tar ikke imot noen løsepenge, og han vil ikke la seg formilde, om du så gir ham mange gaver.