En bønn av David. Bøy ditt øre, Herre, svar meg, for jeg er elendig og fattig.
Bevar min sjel, for jeg er trofast. Frels din tjener, du min Gud, han som stoler på deg.
Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen.
Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel.
For du, Herre, er god og tilgivende og rik på miskunn mot alle som påkaller deg.
Vend øret, Herre, til min bønn, og lytt til mine tryglende bønners røst!
På min nøds dag påkaller jeg deg, for du svarer meg.
Ingen er som du blant gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
Alle folkeslag som du har skapt, skal komme og bøye seg for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
For du er stor og gjør undergjerninger; du alene er Gud.
Lær meg, Herre, din vei; jeg vil vandre i din sannhet. Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.
Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn til evig tid.
For din miskunn er stor over meg, og du har utfridd min sjel fra dødsrikets dyp.
Gud, overmodige har reist seg mot meg, og en flokk voldsmenn søker mitt liv; de har ikke deg for øye.
Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og trofasthet.
Vend deg til meg og vær meg nådig. Gi din styrke til din tjener og frels din slavekvinnes sønn.
Gjør et tegn med meg til det gode, så de som hater meg, kan se det og bli til skamme, for du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.