Til sangmesteren. Av Korahs sønner. En salme.
Herre, du har vært nådig mot ditt land, du har vendt Jakobs fangenskap.
Du tok bort ditt folks skyld, du dekket over all deres synd. Sela.
Du trakk tilbake all din harme, du vendte om fra din brennende vrede.
Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme mot oss til intet!
Vil du være vred på oss for alltid? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
Vil ikke du gi oss liv igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?
Vis oss, Herre, din miskunn, og gi oss din frelse!
Jeg vil høre hva Gud Herren taler, for han taler fred til sitt folk og til sine trofaste; men la dem ikke vende tilbake til dårskap.
Sannelig, hans frelse er nær dem som frykter ham, for at herlighet skal bo i vårt land.
Miskunn og sannhet møtes, rettferd og fred kysser hverandre.
Sannhet spirer opp fra jorden, og rettferd skuer ned fra himmelen.
Herren skal også gi det gode, og vårt land skal gi sin grøde.
Rettferdighet går foran ham og setter hans skritt på veien.