En salme av Asaf. Gud, hedninger har trengt inn i din arv; de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushauger.
De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjød til jordens villdyr.
De har utøst deres blod som vann omkring Jerusalem, og det var ingen som begravde dem.
Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Hvor lenge, Herre, vil du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?
Utøs din harme over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de riker som ikke påkaller ditt navn.
For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din barmhjertighet snarlig komme oss i møte, for vi er blitt svært elendige.
Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns herlighets skyld; og fri oss og gjør soning for våre synder for ditt navns skyld!
Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La hevnen for dine tjeneres utøste blod bli kjent blant folkene for våre øyne!
La den fangnes stønn komme for ditt åsyn; etter din arms storhet, bevar dødens barn.
Og gjengjeld våre naboer sjufold i deres fang den hån de har hånet deg med, Herre!
Men vi, ditt folk og sauene på ditt beite, vil takke deg til evig tid; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.