Til sangmesteren. Av David. En salme, en sang.
Gud reiser seg, hans fiender spres, og de som hater ham, flykter for hans åsyn.
Likesom røyk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds ansikt.
Men de rettferdige skal glede seg, de skal juble for Guds ansikt og fryde seg med glede.
Syng for Gud, lovsyng hans navn! Ban vei for ham som rir over ødemarkene; Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
Foreldreløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
Gud gir de enslige et hjem, han fører fanger ut til lykke; men de gjenstridige bor i et tørt land.
Gud, da du dro ut foran ditt folk, da du skred fram gjennom ørkenen, Sela.
Jorden skalv, ja, himlene dryppet for Guds åsyn, selv Sinai, for Guds, Israels Guds åsyn.
Et rikelig regn lot du falle, Gud; din arv, da den var utmattet, styrket du.
Din flokk bosatte seg der; i din godhet beredte du det for den elendige, Gud.
Herren gir ordet; kvinnene som bringer gledesbud, er en stor skare.
Hærenes konger flykter, de flykter, og hun som sitter hjemme, deler byttet.
Selv om dere ligger mellom kveene, er det som en dues vinger dekket med sølv, og dens vingefjær med gullets grønnlige glans.
Da Den Allmektige spredte konger der, snødde det på Salmon.
Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
Hvorfor ser dere skjevt, dere fjell med mange tinder, til det fjellet Gud har ønsket seg til bolig? Ja, Herren skal bo der for alltid.
Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen på tusen; Herren er iblant dem, Sinai er i helligdommen.
Du steg opp til det høye, bortførte fanger, tok imot gaver blant mennesker, selv blant de gjenstridige, for at Herren Gud skal bo der.
Lovet være Herren dag etter dag! Gud, vår frelse, bærer oss. Sela.
Gud er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Gud er det utganger fra døden.
Sannelig, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike issen på ham som vandrer i sin syndeskyld.
Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
så din fot kan stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
De har sett dine seierstog, Gud, min Guds, min konges seierstog inn i helligdommen.
Foran går sangere, deretter strengelekere, midt imellom unge kvinner som slår på trommer.
Velsign Gud i forsamlingene, velsign Herren, dere fra Israels kilde!
Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
Din Gud har befalt din styrke; styrk, Gud, det du har utrettet for oss!
For ditt tempels skyld over Jerusalem skal konger bringe deg gaver.
Tru dyret i sivet, stuteflokken med folkenes kalver, til de underkaster seg med sølvstykker! Han sprer de folkene som har lyst til strid.
Fyrster skal komme fra Egypt, Kusj skal i hast strekke sine hender ut til Gud.
Dere jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, Sela.
Til ham som rir på himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
Gi Gud makt! Over Israel er hans majestet, og hans styrke i skyene.
Fryktinngytende er Gud fra dine helligdommer! Israels Gud, han gir folket styrke og kraft. Lovet være Gud!