Til sangmesteren. «Ødelegg ikke!» Av David. En miktam, da Saul sendte folk som skulle vokte huset for å drepe ham.
Fri meg fra mine fiender, min Gud, vern meg mot dem som reiser seg mot meg.
Fri meg fra dem som gjør urett, og frels meg fra blodgjerrige menn!
For se, de ligger på lur etter mitt liv; sterke menn samler seg mot meg, uten min misgjerning og uten min synd, Herre!
Uten skyld stormer de fram og stiller seg opp. Våkn opp, kom meg i møte og se!
Og du, Herren Gud, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp for å hjemsøke alle folkeslagene; vær ikke nådig mot noen av de troløse ugjerningsmennene! Sela.
De vender tilbake om aftenen, de hyler som hunder og streifer rundt i byen.
Se, de lar det strømme ut av munnen; det er sverd på leppene deres; for: «Hvem hører?»
Men du, Herre, ler av dem, du spotter alle folkeslag.
Hans styrke – til deg vil jeg se, for Gud er min borg.
Min miskunns Gud kommer meg i møte; Gud lar meg se med lyst på mine fiender.
Drep dem ikke, for at mitt folk ikke skal glemme. La dem drive omkring ved din makt og styrt dem ned, vårt skjold, Herre!
Synden i deres munn er ordet på deres lepper; la dem fanges i sitt hovmod, og for den forbannelse og løgn de taler.
Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, og de er ikke mer. Og la dem vite at Gud hersker i Jakob, helt til jordens ender. Sela.
Og de vender tilbake om aftenen, de hyler som hunder og streifer omkring i byen.
De streifer omkring etter mat; blir de ikke mette, blir de natten over.
Men jeg vil synge om din styrke, og om morgenen juble over din miskunn. For du har vært en borg for meg og en tilflukt den dagen jeg er i nød.
Min styrke, til deg vil jeg synge lovsanger, for Gud er min borg, min miskunns Gud.