Til sangmesteren. En salme av David,
da profeten Natan kom til ham, etter at han hadde gått inn til Batseba.
Vær meg nådig, Gud, etter din miskunn; etter din store barmhjertighet, utslett mine overtredelser.
Tvett meg grundig fra min misgjerning, og rens meg fra min synd!
For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for meg.
Mot deg alene har jeg syndet, og det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort, for at du skal være rettferdig når du taler og ren når du dømmer.
Se, i misgjerning ble jeg født, og i synd unnfanget min mor meg.
Se, du har lyst til sannhet i det innerste, og i det skjulte lærer du meg visdom.
Rens meg fra synd med isop, så jeg blir ren; tvett meg, så jeg blir hvitere enn snø.
La meg høre fryd og glede, la de bein du har knust, juble.
Skjul ditt ansikt for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stødig ånd i mitt indre!
Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din hellige Ånd fra meg!
Gi meg tilbake gleden over din frelse, og støtt meg med en villig ånd.
Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal vende om til deg.
Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Min tunge skal juble over din rettferdighet.
Herre, lukk opp mine lepper, så skal min munn forkynne din pris.
For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi det; i brennoffer har du ikke behag.
Ofre for Gud er en sønderbrutt ånd; et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
Gjør vel mot Sion i din velvilje, bygg Jerusalems murer!
Da skal du ha behag i rettferdighetens offer, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.