Til sangmesteren. Av David. En salme.
Jeg ventet og ventet på Herren; da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop.
Han dro meg opp fra fordervelsens grav, opp fra det dype dyndet. Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt faste.
Og han la i min munn en ny sang, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.
Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de overmodige og til dem som viker av til løgn.
Mange under har du gjort, Herre min Gud, og dine tanker mot oss; ingen kan lignes med deg. Vil jeg kunngjøre og tale om dem, er de for tallrike til å telles.
Slaktoffer og grødeoffer har du ikke behag i; ører har du åpnet for meg. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd.
Da sa jeg: «Se, jeg kommer; i bokrullen står det skrevet om meg.»
Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt indre.
Jeg har forkynt rettferd i en stor forsamling; se, mine lepper holder jeg ikke tilbake, Herre, du vet det.
Din rettferdighet har jeg ikke skjult i mitt hjerte, jeg har talt om din trofasthet og din frelse; jeg har ikke fortiet din miskunn og din sannhet for en stor forsamling.
Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg; din miskunn og din sannhet skal alltid vokte meg.
For trengsler uten tall har omgitt meg, mine misgjerninger har innhentet meg, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet meg.
La det behage deg, Herre, å utfri meg! Herre, skynd deg til min hjelp!
La dem bli til skamme og rødme sammen, de som står meg etter livet for å rive det bort! La dem vike tilbake og bli vanæret, de som gleder seg over min ulykke!
La dem forferdes over sin skam, de som sier til meg: «Ha, ha!»
La alle som søker deg, juble og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: «Stor er Herren!»
Men jeg er elendig og fattig; Herren tenker på meg. Du er min hjelp og min befrier; min Gud, drøy ikke!