Til sangmesteren. Av Herrens tjener David, som talte denne sangens ord til Herren den dagen da Herren utfridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
Og han sa: Jeg har deg inderlig kjær, Herre, min styrke.
Herren er min klippe og min festning og min befrier; min Gud, min klippe som jeg tar tilflukt i, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg.
Jeg påkaller den Høylovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Dødens rep omspente meg, og fordervelsens strømmer forferdet meg.
Dødsrikets rep omga meg, dødens snarer møtte meg.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel; mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
Da rystet og skalv jorden, og fjellenes grunnvoller bevet; de rystet, for hans vrede var opptent.
Røyk steg opp fra hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brant ut fra ham.
Han bøyde himmelen og steg ned, og det var tykt mørke under hans føtter.
Han red på en kjerub og fløy, og han fór på vindens vinger.
Han gjorde mørket til sitt skjul, sitt telt rundt omkring seg: mørke vann, tette skyer.
Fra glansen foran ham fór hans skyer fram, hagl og glødende kull.
Og Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde: hagl og glødende kull.
Og han sendte ut sine piler og spredte dem, han slynget ut lyn i mengde og forvirret dem.
Da kom vannenes leier til syne, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved åndepusten fra din nese.
Han rakte ut fra det høye, han grep meg; han dro meg opp av store vann.
Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var meg for sterke.
De angrep meg på min motgangs dag, men Herren ble min støtte.
Han førte meg ut i vidt rom; han fridde meg ut, for han hadde behag i meg.
Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, han ga meg igjen etter mine henders renhet.
For jeg holdt Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
For alle hans dommer hadde jeg for øye, og hans forskrifter fjernet jeg ikke fra meg.
Jeg var ulastelig for ham og voktet meg for min misgjerning.
Og Herren gjengjeldte meg etter min rettferd, etter mine henders renhet for hans øyne.
Mot den trofaste viser du deg trofast, mot den ulastelige mann viser du deg ulastelig.
Mot den rene viser du deg ren, og mot den forvendte viser du deg vrang.
For du frelser et ydmykt folk, men stolte øyne tvinger du ned.
For du tenner min lampe; Herren min Gud lyser opp mitt mørke.
For med deg stormer jeg mot en fiendeskare, og med min Gud springer jeg over en mur.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe uten vår Gud?
Den Gud som omgjorder meg med kraft og gjør min vei fullkommen.
Han gjør mine føtter som hindene og stiller meg på mine høyder.
Han lærer mine hender til krig, så mine armer spenner en bue av bronse.
Du ga meg din frelse til skjold, din høyre hånd støttet meg, og din mildhet gjorde meg stor.
Du gjør mine skritt vide under meg, og mine ankler vakler ikke.
Jeg forfølger mine fiender og innhenter dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise seg; de faller under mine føtter.
Du omgjordet meg med styrke til strid, du bøyde mine motstandere under meg.
Og mine fiender lar du vende ryggen til meg, og dem som hater meg, utrydder jeg.
De ropte, men det var ingen frelser; til Herren, men han svarte dem ikke.
Jeg knuser dem som støv for vinden, som søle i gatene tømmer jeg dem ut.
Du redder meg fra folkets strid, du setter meg til hode for folkeslag; et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
Så snart de hører om meg, adlyder de meg; fremmede kryper for meg.
Fremmede visner bort og kommer skjelvende ut av sine borger.
Herren lever, og velsignet er min klippe, og opphøyd er min frelses Gud.
Den Gud som gir meg hevn og legger folkeslag under meg.
Du som frir meg fra mine fiender; ja, over dem som reiser seg mot meg, løfter du meg; fra voldsmannen redder du meg.
Derfor vil jeg prise deg iblant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Han gir sin konge store frelsesgjerninger og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.