En sang, en salme av David.
Mitt hjerte er fast, Gud, jeg vil synge og lovsynge, ja, min herlighet.
Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden.
Jeg vil prise deg blant folkene, Herre, og lovsynge deg blant folkeslagene.
For stor over himmelen er din miskunn, og inntil skyene din trofasthet.
Vær opphøyd over himmelen, Gud, og din herlighet over hele jorden!
For at dine kjære skal bli reddet, frels med din høyre hånd og svar meg!
Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
Mitt er Gilead, mitt er Manasse, og Efraim er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
Hvem vil føre meg til den faste by? Hvem leder meg til Edom?
Har ikke du, Gud, forkastet oss? Du drar ikke ut, Gud, med våre hærer.
Gi oss hjelp mot fienden, for menneskers hjelp er tomhet.
I Gud skal vi gjøre storverk, og han skal tråkke ned våre fiender.