Takk Herren, for han er god, for evig varer hans miskunn.
Så skal Herrens gjenløste si, de som han har løst ut fra fiendens hånd.
Og fra landene samlet han dem, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
De fór vill i ørkenen, på en vei i ødemarken; de fant ikke en by å bo i.
Hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han utfridde dem fra deres trengsler.
Og han ledet dem på en rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i.
La dem takke Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
For han mettet den tørstende sjel, og den sultne sjel fylte han med godt.
De som satt i mørke og dødsskygge, fanger i elendighet og jern,
fordi de hadde trosset Guds ord og ringeaktet Den Høyestes råd.
Han bøyde deres hjerte med møye; de snublet, og det var ingen hjelper.
Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og sønderrev deres bånd.
La dem takke Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
For han knuste porter av bronse, og bommer av jern hogg han i stykker.
Dårer ble plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger.
Deres sjel vemmet seg ved all mat, og de nådde helt til dødens porter.
Da ropte de til Herren i sin nød; han frelste dem fra deres trengsler.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
La dem takke Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
De skal ofre takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubelrop.
De som drar ned til havet i skip, de som gjør sin gjerning på store vann.
De så Herrens gjerninger og hans underverker i dypet.
Han talte og reiste en stormvind, og den løftet dens bølger.
De fór opp mot himmelen, de sank ned i dypene; deres sjel smeltet i ulykken.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom ble oppslukt.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Han gjorde stormen til stillhet, og bølgene tidde.
Og de gledet seg fordi det stilnet, og han førte dem til havnen de ønsket.
La dem takke Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
La dem opphøye ham i folkets forsamling og lovsynge ham i de eldstes krets.
Han gjør elver til en ørken og vannkilder til et tørstende land,
et fruktbart land til en saltsteppe, på grunn av ondskapen hos dem som bor der.
Han gjør ørken til en vannrik sjø og tørt land til vannkilder.
Der bosatte han de hungrige, og de grunnla en by å bo i.
De sådde åkrer og plantet vingårder, og de frembrakte grødens frukt.
Han velsignet dem, og de ble meget tallrike, og deres buskap lot han ikke minke.
Så ble de få og ble nedbøyde av trengsel, ulykke og sorg.
Han utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde.
Men han løftet den trengende opp fra nøden og gjorde slektene som en hjord.
De oppriktige ser det og gleder seg, og all ondskap lukker sin munn.
Den som er vis, la ham gi akt på dette, og la dem forstå Herrens miskunn.