Så er det da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
For de som er etter kjødet, setter sitt sinn på det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, setter sitt sinn på det som hører Ånden til.
For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det underordner seg ikke Guds lov, ja, det kan det heller ikke.
Og de som er i kjødet, kan ikke behage Gud.
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke ham til.
Men om Kristus er i dere, er vel kroppen død på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Men dersom Ånden til ham som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd som bor i dere.
Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.
For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø; men dersom dere ved Ånden døder kroppens gjerninger, skal dere leve.
For alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds sønner.
For dere fikk ikke slaveriets ånd igjen til frykt, men dere fikk barnekårets Ånd, som vi roper i: Abba, Far!
Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.
Men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.
For jeg anser at den nåværende tids lidelser ikke er å regne mot den herligheten som skal åpenbares på oss.
For skapningens spente lengsel venter på Guds sønners åpenbaring.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp.
For også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til friheten i Guds barns herlighet.
For vi vet at hele skapningen sukker sammen og er i veer sammen helt til nå.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv mens vi venter på barnekåret, vårt legemes forløsning.
For i håpet ble vi frelst. Men et håp som sees, er ikke noe håp. For det man ser, hvorfor skulle man også håpe på det?
Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da venter vi med utholdenhet.
På samme måte kommer også Ånden vår svakhet til hjelp. For vi vet ikke hva vi skal be om, slik vi bør, men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk.
Og han som ransaker hjertene, vet hva Åndens sinn er, for etter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.
Og vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans forsett.
For dem som han forut kjente, har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
Og dem som han forutbestemte, dem kalte han også; og dem som han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem som han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er mot oss?
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men overga ham for oss alle – hvordan skulle han ikke også med ham skjenke oss alle ting?
Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde, ja, mer enn det, som også ble reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.
Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
Som det står skrevet: For din skyld drepes vi hele dagen; vi ble regnet som slaktesauer.
Men i alt dette seirer vi overveldende ved ham som elsket oss.
For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller makter eller krefter, verken det som nå er eller det som skal komme,
verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.