Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven og bar med seg de velluktende urtene som de hadde tilberedt, og noen andre kvinner var sammen med dem.
Men de fant steinen rullet bort fra graven.
Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme.
Og det skjedde mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.
Men da de ble forferdet og bøyde ansiktet mot jorden, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
Han er ikke her, men han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
da han sa at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og oppstå på den tredje dagen.
Og de mintes hans ord.
Da de vendte tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og til alle de andre.
Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene sammen med dem, som sa dette til apostlene.
Og ordene deres forekom dem som løst snakk, og de trodde dem ikke.
Men Peter stod opp og løp til graven, og da han bøyde seg ned, så han bare linklærne ligge der, og han gikk hjem, undrende over det som var skjedd.
Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, og som het Emmaus.
Og de snakket med hverandre om alt dette som hadde hendt.
Og det skjedde mens de samtalte og drøftet med hverandre, at Jesus selv kom nær og slo følge med dem.
Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
Han sa til dem: «Hva er dette for ord som dere veksler med hverandre mens dere går, og dere er bedrøvet?»
Men den ene, som het Kleopas, svarte og sa til ham: «Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?»
Og han sa til dem: «Hva da?» De sa til ham: «Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
og hvordan våre overprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham.
Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Men med alt dette er det i dag den tredje dagen siden dette skjedde.
Men også noen kvinner blant oss har rystet oss; de var ved graven tidlig i morges,
og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler som sier at han lever.
Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.»
Da sa han til dem: «Å, dere uforstandige og trege i hjertet til å tro på alt det profetene har talt!»
Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som handlet om ham selv.
Og de nærmet seg landsbyen de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.
Og de nødte ham og sa: «Bli hos oss, for det lir mot aften, og dagen heller.» Og han gikk inn for å bli hos dem.
Og det skjedde da han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
Og de sa til hverandre: «Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss?»
Og de stod opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve og dem som var med dem, samlet,
som sa: «Herren er sannelig oppstått og har vist seg for Simon.»
Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem da han brøt brødet.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: «Fred være med dere!»
Men de ble forferdet og grepet av frykt, og trodde at de så en ånd.
Og han sa til dem: «Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor stiger det opp tvilende tanker i hjertene deres?»
Se mine hender og mine føtter, at det er jeg selv! Kjenn på meg og se at en ånd ikke har kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.
Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.
Men da de ennå ikke trodde av glede, og undret seg, sa han til dem: «Har dere noe å spise her?»
Da ga de ham et stykke stekt fisk og litt av en bikake med honning.
Og han tok det og spiste foran dem.
Men han sa til dem: «Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: at alt må oppfylles som er skrevet om meg i Moseloven og profetene og salmene.»
Da åpnet han deres forstand, for at de skulle forstå Skriftene.
Og han sa til dem: Slik står det skrevet, og slik måtte Kristus lide og stå opp fra de døde på den tredje dag,
og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, med begynnelse fra Jerusalem.
Dere er selv vitner om dette.
Og se, jeg sender min Fars løfte over dere. Men dere skal bli i byen Jerusalem inntil dere blir ikledd kraft fra det høye.
Så førte han dem ut helt til Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
Og det skjedde, mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.
Og de tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
Og de var alltid i tempelet og lovet og priste Gud. Amen.