Og hele mengden reiste seg og førte ham til Pilatus.
Og de begynte å anklage ham og sa: «Vi har funnet at denne mannen villeder folket, forbyr å gi keiseren skatt og sier at han selv er Kristus, en konge.»
Da spurte Pilatus ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham: «Du sier det.»
Men Pilatus sa til overprestene og skarene: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»
Men de sto hardt på sitt og sa: «Han oppvigler folket ved å undervise over hele Judea, fra han begynte i Galilea og like hit.»
Men da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galileer.
Og da han fikk vite at han hørte under Herodes' myndighet, sendte han ham til Herodes, som også selv var i Jerusalem i disse dagene.
Men da Herodes så Jesus, ble han svært glad; for han hadde i lang tid ønsket å se ham, fordi han hadde hørt mye om ham, og han håpet å få se et tegn bli gjort av ham.
Han spurte ham med mange ord, men han svarte ham ingenting.
Men overprestene og de skriftlærde sto og anklaget ham heftig.
Men Herodes foraktet og hånte ham sammen med sine soldater, kledde ham i en skinnende kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
Den dagen ble Pilatus og Herodes venner med hverandre, for tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
Da kalte Pilatus sammen overprestene, rådsherrene og folket,
og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg som en som fører folket på avveier. Og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet noen skyld hos denne mannen i noe av det dere anklager ham for.
Men heller ikke Herodes, for jeg sendte dere til ham; og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.
Derfor vil jeg tukte ham og løslate ham.»
Men han var nødt til å løslate én for dem under høytiden.
Men de ropte alle som én og sa: «Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!»
Han var kastet i fengsel for et opprør som hadde funnet sted i byen, og for mord.
Da talte Pilatus til dem igjen, for han ønsket å løslate Jesus.
Men de ropte og sa: «Korsfest, korsfest ham!»
Men han sa for tredje gang til dem: «Hva ondt har da denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos ham. Derfor vil jeg refse ham og så løslate ham.»
Men de trengte på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes, og ropene deres og overprestenes fikk overhånd.
Da felte Pilatus den dom at deres krav skulle oppfylles.
Han løslot den som var kastet i fengsel for opprør og mord, den de ba om; men han overga Jesus til deres vilje.
Og da de førte ham bort, grep de fatt i en viss Simon fra Kyrene, som kom fra landet, og la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.
Men en stor mengde av folket fulgte ham, og kvinner som jamret og gråt over ham.
Men Jesus vendte seg om til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.»
For se, det kommer dager da de skal si: «Salige er de ufruktbare, og de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die.»
Da skal de begynne å si til fjellene: «Fall over oss!» og til haugene: «Skjul oss!»
For hvis de gjør dette med det grønne treet, hva vil da skje med det tørre?
Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort sammen med ham for å henrettes.
Og da de kom til det stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham og forbryterne der, den ene på høyre og den andre på venstre side.
Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd.
Og folket sto og så på; men også rådsherrene spottet ham sammen med dem og sa: «Andre har han frelst, la ham frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte!»
Også soldatene hånte ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik,
og sa: «Hvis du er jødenes konge, så frels deg selv!»
Men det var også en innskrift skrevet over ham med greske, latinske og hebraiske bokstaver: «Dette er jødenes konge.»
Men en av forbryterne som hang der, spottet ham og sa: «Hvis du er Messias, frels deg selv og oss!»
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, siden du er under den samme dom?»
Og vi med rette, for vi får igjen det vi fortjener for det vi har gjort; men denne har ikke gjort noe galt.
Og han sa til Jesus: «Herre, husk på meg når du kommer i ditt rike.»
Og Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
Det var omkring den sjette time, og det ble mørke over hele landet helt til den niende time.
Og solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet på midten.
Og Jesus ropte med høy røst og sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Men da høvedsmannen så det som skjedde, priste han Gud og sa: «Sannelig, denne mannen var rettferdig!»
Og alle folkemengdene som var kommet sammen til dette skuet, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte tilbake.
Men alle hans kjente og kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto langt borte og så dette.
Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, en god og rettferdig mann.
Han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning. Han var fra Arimatea, en jødisk by, og han ventet selv på Guds rike.
Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme.
Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la det i en grav som var hugget ut i berget, der ingen ennå hadde ligget.
Det var forberedelsesdagen, og sabbaten stundet til.
Men kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan legemet hans ble lagt.
Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende krydder og salver, og på sabbaten holdt de seg i ro etter budet.