Og det skjedde da han kom inn i huset til en av fariseernes ledere på en sabbat for å spise brød, at de holdt øye med ham.
Og se, det var en vattersottig mann foran ham.
Og Jesus tok til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?»
Men de tidde. Og han tok på ham, helbredet ham og lot ham gå.
Og han svarte og sa til dem: «Hvem av dere har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og som ikke straks drar ham opp på sabbatsdagen?»
Og de maktet ikke å svare ham på dette.
Han fortalte en lignelse til de innbudte, da han la merke til hvordan de valgte seg ut de øverste plassene, og sa til dem:
Når du blir innbudt av noen til bryllup, så sett deg ikke på hedersplassen, for at ikke en som er mer ansett enn du, skal være innbudt av ham,
og den som innbød deg og ham, kommer og sier til deg: «Gi denne mannen plass!» Og da vil du med skam begynne å innta den nederste plassen.
Men når du blir innbudt, gå og sett deg på den nederste plassen, for at han som har innbudt deg, kan si til deg når han kommer: Venn, flytt deg høyere opp! Da skal du få ære foran dem som sitter til bords med deg.
For hver den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.
Han sa også til ham som hadde innbudt ham: «Når du holder et middags- eller kveldsmåltid, skal du ikke innby dine venner, heller ikke dine brødre eller dine slektninger eller rike naboer, for at ikke også de skal innby deg igjen, så du får gjengjeld.»
Men når du holder gjestebud, da innby fattige, vanføre, halte, blinde.
Og salig skal du være, fordi de ikke har noe å gjengjelde deg med; for det skal gjengjeldes deg i de rettferdiges oppstandelse.
Da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som skal holde måltid i Guds rike.»
Men han sa til ham: Det var en mann som holdt et stort gjestebud og innbød mange.
Og han sendte sin tjener ut ved tiden for måltidet for å si til de innbudne: «Kom, for nå er alt ferdig!»
Men de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: «Jeg har kjøpt en åker og er nødt til å gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.»
Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
Og en annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
Og den tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren sin: «Gå raskt ut på byens gater og smug, og før hit inn de fattige og vanføre og halte og blinde!»
Og tjeneren sa: «Herre, det er gjort som du befalte, og det er ennå plass.»
Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.
For jeg sier dere at ingen av de mennene som var innbudt, skal smake mitt festmåltid. For mange er kalt, men få er utvalgt.
Store skarer gikk sammen med ham, og han vendte seg og sa til dem:
Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
Og den som ikke bærer sitt kors og kommer etter meg, kan ikke være min disippel.
For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner kostnaden, om han har nok til å fullføre det?
for at ikke, når han har lagt grunnmuren og ikke makter å fullføre det, alle som ser det, skal begynne å spotte ham
og si: «Denne mannen begynte å bygge, og maktet ikke å fullføre.»
Eller hvilken konge som drar ut for å gå i strid mot en annen konge, setter seg ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tjue tusen?
Men hvis ikke, sender han sendebud mens den andre ennå er langt borte, og ber om fred.
Slik kan altså ingen av dere være min disippel uten at han sier fra seg alt han eier.
Salt er godt, men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da krydres med?
Det duger verken i jord eller i gjødsel; man kaster det ut. Den som har ører å høre med, la ham høre!