Dette er det som Israels barn fikk til arv i Kanaans land, det som presten Elasar og Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrenehusene i Israels barns stammer tildelte dem.
Deres arv ble fordelt ved loddkasting, slik Herren hadde befalt ved Moses, til de ni stammene og den halve stammen.
For Moses hadde gitt de to stammene og den halve stammen arvelodd på den andre siden av Jordan, men levittene ga han ikke arvelodd iblant dem.
For Josefs sønner utgjorde to stammer, Manasse og Efraim; og de ga ikke levittene noen del i landet, men bare byer å bo i, med tilhørende beitemarker for buskapen og eiendommen deres.
Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de fordelte landet.
Da trådte Judas sønner fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenasitten, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.»
Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utspeide landet, og jeg brakte ham svar tilbake, slik det var i mitt hjerte.
Mine brødre som dro opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst, men jeg fulgte Herren min Gud fullt og helt.
Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du fullt ut har fulgt Herren min Gud.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa, i disse førtifem årene siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.
Jeg er ennå i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som da, både til strid og til å gå ut og inn.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. For du hørte selv den dagen at det bor anakitter der, og at det er store, befestede byer. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan drive dem ut, slik Herren har sagt.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Derfor ble Hebron til arvelodd for Kaleb, Jefunnes sønn, kenasitten, helt til denne dag, fordi han helt og fullt fulgte Herren, Israels Gud.
Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba; han var den største mannen blant anakittene. Og landet fikk ro fra krig.