Da Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, sa Herren til ham: «Du er blitt gammel og kommet langt ut i årene, og det er ennå overmåte mye land igjen å ta i besittelse.»
Dette er landet som står igjen: alle filisternes områder og hele gesjurittlandet.
Fra Sjihor, som ligger øst for Egypt, og til Ekrons grense mot nord – dette regnes til kanaaneerne: de fem filisterfyrstene – gasatitten, asjdoditten, asjkalonitten, gittitten og ekronitten – og avittene.
Fra sør: hele kanaaneernes land og Meara, som tilhører sidonerne, helt til Afek, til amorittenes grense.
Og gebalittenes land og hele Libanon mot øst, fra Baal-Gad ved foten av Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.
Alle som bor i fjellandet, fra Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonerne – jeg vil selv drive dem ut foran Israels barn. Bare tildel det til Israel som arv, slik jeg har befalt deg.
Fordel nå dette landet som arv til de ni stammene og den halve Manasse-stammen.
Sammen med ham tok rubenittene og gadittene sin arv, som Moses ga dem på østsiden av Jordan, slik som Moses, Herrens tjener, ga dem.
Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og byen som ligger midt i dalen, og hele høysletten fra Medeba til Dibon,
og alle byene til Sihon, amoritterkongen, som regjerte i Hesjbon, helt til grensen mot Ammons barn.
Og Gilead og gesjurittenes og maakatittenes område, og hele Hermon-fjellet og hele Basan helt til Salka,
hele kongeriket til Og i Basan, han som regjerte i Asjtarot og Edre'i. Han var den siste som var igjen av refaittene; Moses slo dem og drev dem ut.
Men Israels barn drev ikke ut gesjurittene og maakatittene, og Gesjur og Maakat ble boende midt iblant Israel til denne dag.
Bare til Levis stamme ga han ingen arvelodd; ildofrene til Herren, Israels Gud, er hans arv, slik som han hadde sagt til ham.
Og Moses ga til Rubens sønners stamme, etter deres slekter.
Og deres grense gikk fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og byen midt i dalen, og hele høysletten ved Medeba.
Hesjbon og alle dens byer som ligger på sletten: Dibon, Bamot-Baal og Bet-Baal-Meon,
og Jahsa og Kedemot og Mefaat
og Kirjatajim og Sibma og Seret-Hasjahar på fjellet i dalen.
Og Bet-Peor og Pisga-skråningene og Bet-Hajesjimot,
og alle byene på sletten og hele riket til Sihon, amorittkongen, som regjerte i Hesjbon; ham slo Moses, sammen med midjanittfyrstene Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, Sihons vasallfyrster som bodde i landet.
Israels sønner drepte også Bileam, Beors sønn, spåmannen, med sverd, sammen med de andre de slo i hjel.
Og grensen for Rubens sønner var Jordan og dens grense. Dette var arven til Rubens sønner etter deres slekter, byene og landsbyene deres.
Og Moses ga til Gads stamme, til Gads sønner, etter deres slekter.
Deres område var Jaser og alle byene i Gilead og halvparten av ammonittenes land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba,
og fra Hesjbon til Ramat-Hammispe og Betonim, og fra Mahanajim til Debirs grense.
Og i dalen fikk de Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, resten av riket til Sihon, kongen i Hesjbon, med Jordan som grense inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan.
Dette var Gads sønners arv etter deres slekter, byene og landsbyene deres.
Moses ga til den halve Manasse-stammen, og det tilfalt den halve stammen av Manasses sønner, etter deres slekter.
Og deres område strakte seg fra Mahanajim: hele Basan, hele riket til Og, kongen i Basan, og alle Jairs teltbyer i Basan – seksti byer.
Og halvdelen av Gilead, og Asjtarot og Edre'i, byer i Ogs kongerike i Basan, tilfalt sønnene til Makir, Manasses sønn – til halvdelen av Makirs sønner, slekt for slekt.
Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan ved Jeriko, mot øst.
Men til Levis stamme ga Moses ingen arvelodd. Herren, Israels Gud, er deres arvelodd, slik han hadde sagt til dem.