Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, heller ikke er hans øre for tungt til å høre.
Men deres misgjerninger har skilt mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.
For hendene deres er besudlet av blod og fingrene deres av misgjerning; leppene deres taler løgn, tungen deres mumler urett.
Ingen påkaller rettferdighet, og ingen fører sak med sannhet. De setter sin lit til tomhet og taler løgn; de unnfanger ulykke og føder urett.
Hoggormegg klekker de ut, og spindelvev vever de. Den som spiser av eggene deres, må dø, og blir det knust, bryter det fram en giftorm.
Deres vev blir ikke til klær, og de kan ikke dekke seg med sine gjerninger. Deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og voldsverk er i deres hender.
Deres føtter løper til det onde, og de haster med å utøse uskyldig blod. Deres tanker er ondskaps tanker; ødeleggelse og undergang er på deres veier.
Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. Sine stier gjør de krokete for seg selv; enhver som trår på dem, kjenner ikke fred.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i dypeste mørke.
Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi var uten øyne. Vi snubler ved middag som i skumring; blant de friske er vi som døde.
Vi brummer som bjørner alle sammen, og som duer kurrer vi sårt; vi venter på rett, men den uteblir, på frelse, men den er langt borte fra oss.
For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
Vi har gjort opprør og fornektet Herren, vi har veket bort fra vår Gud; vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har unnfanget og uttalt løgnens ord fra hjertet.
Retten er trengt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på torget, og rettskaffenhet kan ikke finne inngang.
Og sannheten ble borte, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. Og Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at ingen grep inn. Da frelste hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og satte frelsens hjelm på sitt hode. Han kledde seg i hevnens klær som sin drakt, og svøpte seg i nidkjærhet som i en kappe.
Etter deres gjerninger, slik vil han gjengjelde: vrede mot sine motstandere, gjengjeld mot sine fiender; til øyene vil han gi gjengjeld.
Og de skal frykte Herrens navn i vest og hans herlighet der solen går opp; for han kommer som en innestengt strøm, som Herrens Ånd driver fram.
Og en gjenløser skal komme til Sion, og til dem i Jakob som vender om fra overtredelse, sier Herren.
Og jeg, dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, og fra ditt avkoms munn, og fra ditt avkoms avkoms munn, sier Herren, fra nå og til evig tid.