Rop av full hals, spar ikke! Løft din røst som en basun, og forkynn mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder!
Meg søker de dag etter dag, og de ønsker å kjenne mine veier, som et folk som har gjort rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds rett. De spør meg om rettferdige dommer, de ønsker at Gud skal være nær.
Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du enser det ikke? Se, på fastedagen deres finner dere deres egne sysler, og alle deres arbeidere driver dere hardt.
Se, dere faster til strid og trette, og til å slå med ondskaps neve. Dere faster ikke slik i dag at deres røst blir hørt i det høye.
Er dette den fasten jeg velger, en dag da et menneske plager sin sjel? Å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske – kaller du dette en faste og en dag til velbehag for Herren?
Er ikke dette den fasten jeg velger: å løse urettens lenker, løsne åkets bånd, la de undertrykte gå fri og bryte i stykker hvert åk?
Er det ikke å bryte ditt brød til den sultne, og føre hjemløse stakkarer i hus – at du kler den nakne når du ser ham, og ikke skjuler deg for ditt eget kjød?
Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom skal raskt spire fram. Din rettferdighet skal gå foran deg, og Herrens herlighet skal samle deg.
Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope om hjelp, og han skal si: «Her er jeg!» Hvis du fjerner åket fra din midte, slutter å peke med fingeren og tale ondt,
gir du den sultne av din sjel og metter en lidende sjel, da skal ditt lys stråle fram i mørket, og din dunkelhet bli som middagen.
Og Herren skal alltid lede deg; han skal mette din sjel på solstekte steder og styrke dine bein. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.
Dine egne skal bygge opp igjen de eldgamle ruinene, grunnvoller fra slekt etter slekt skal du gjenreise. Du skal kalles den som murer igjen revner, den som setter stier i stand så man kan bo der.
Hvis du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke gjør dine egne ærend på min hellige dag, og du kaller sabbaten en fryd og Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den ved ikke å gå dine egne veier, ikke søke din egen lyst eller tale tomme ord,
da skal du fryde deg i Herren, og jeg vil la deg ri over landets høyder og la deg nyte arven etter Jakob, din far. For Herrens munn har talt.