Budskap om Tyrus. Hyl, dere Tarsis-skip! For det er ødelagt, uten hus og uten inngang. Fra Kittims land er det blitt åpenbart for dem.
Bli stille, dere som bor på kysten! Sidons kjøpmenn, som krysser havet, fylte deg.
Og over de store vann var Sjihors såkorn; Nilens høst var hennes grøde, og hun ble folkeslagenes marked.
Skam deg, Sidon! For havet, havets festning, sier: «Jeg har ikke hatt rier og ikke født; jeg har ikke fostret unge menn eller oppdratt jomfruer.»
Når ryktet når Egypt, skal de skjelve som ved ryktet om Tyrus.
Far over til Tarsis, hyl, dere som bor på kysten!
Er dette deres jublende by, den som har sitt opphav i eldgamle dager? Hennes føtter bærer henne langt bort for å bo som fremmed.
Hvem har besluttet dette mot Tyrus, henne som delte ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, hvis kremmere var jordens stormenn?
Hærskarenes Herre har besluttet det, for å vanhellige stoltheten i all prakt, for å vanære alle de ærede på jorden.
Far igjennom ditt land som Nilen, du Tarsis' datter! Det er ikke lenger noe bånd.
Han rakte ut sin hånd over havet, han fikk kongeriker til å ryste. Herren ga befaling mot Kanaan om å ødelegge hennes festninger.
Han sa: Du skal ikke lenger juble, du krenkede jomfru, Sidons datter! Stå opp, dra over til Kittim! Selv ikke der skal du få ro.
Se, kaldeernes land! Dette er folket som ikke var til. Assur grunnla det for ørkenens dyr. De reiste sine beleiringstårn, rev ned dets palasser og gjorde det til en grushaug.
Hyl, dere Tarsis-skip, for deres festning er ødelagt!
På den dagen skal Tyrus bli glemt i sytti år, som en konges dager. Når sytti år er omme, skal det gå med Tyrus som i visen om skjøgen.
Ta en lyre, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill vakkert, syng mange sanger, så du blir husket.
Og det skal skje når sytti år er omme, at Herren skal se til Tyrus. Da skal hun vende tilbake til sin skjøgelønn og drive utukt med alle jordens riker på jordens overflate.
Men hennes vinning og hennes horelønn skal være helliget Herren. Den skal ikke legges opp og ikke lagres, for hennes vinning skal tilfalle dem som bor for Herrens åsyn, så de kan spise seg mette og kle seg i praktfulle klær.