Utsagn om Synedalen. Hva feiler det deg nå, siden dere alle har steget opp på takene?
Du som er full av larm, du støyende by, du jublende stad! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke døde i krig.
Alle dine høvdinger flyktet sammen, uten bue ble de fanget. Alle som fantes i deg, ble fanget sammen, enda de hadde flyktet langt bort.
Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert! Treng dere ikke på for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
For en dag med panikk, nedtramping og forvirring har Herre, hærskarenes Gud, i Synedalen; murer brytes ned, og rop lyder mot fjellet.
Elam bar pilkoggeret med vogner, menn og ryttere, og Kir blottet skjoldet.
Dine ypperste daler ble fulle av stridsvogner, og rytterne stilte seg opp mot porten.
Han tok bort Judas dekke, og på den dagen så du mot våpnene i Skoghuset.
Og dere så at revnene i Davidsbyen var mange, og dere samlet vannet i den nedre dammen.
Dere telte husene i Jerusalem, og dere rev ned husene for å befeste muren.
Dere laget et reservoar mellom de to murene for vannet fra den gamle dammen. Men dere så ikke hen til ham som gjorde dette; ham som formet det for lenge siden, så dere ikke.
På den dagen kalte Herre, hærskarenes Gud, til gråt og veklage, til å rake hodet og binde sekk om seg.
Men se, det er fryd og glede! Man slakter okser og slakter sauer, spiser kjøtt og drikker vin: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!»
Og i mine ører har hærskarenes Herre åpenbart: Sannelig, denne misgjerningen skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herre, hærskarenes Gud.
Så sier Herre, hærskarenes Gud: Gå, gå inn til denne forvalteren, til Sjebna, han som er over huset.
Hva har du her, og hvem har du her, siden du har hugget deg en grav her? Du som hugger din grav i høyden, som hogger ut en bolig for deg selv i klippen!
Se, Herren skal slynge deg bort med et voldsomt kast, du mann! Han skal svøpe deg tett sammen.
Han skal rulle deg fast sammen til et nøste og kaste deg som en ball til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine herlige vogner være, du skam for din herres hus!
Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
Og på den dagen vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn.
Jeg vil kle ham i din kjortel og binde ditt belte om ham, og din makt vil jeg gi i hans hånd. Han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.
Og jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal åpne, og ingen lukker; han skal lukke, og ingen åpner.
Og jeg vil slå ham inn som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli en herlighetens trone for sin fars hus.
Og de skal henge på ham hele herligheten av hans fars hus, både avkom og skudd, alle små kar, fra skålene til alle krukkene.
På den dagen, lyder det fra hærskarenes Herre, skal naglen som var slått inn på et sikkert sted, gi etter. Den skal hugges av og falle, og byrden som hang på den, skal gå til grunne; for Herren har talt.