Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, lød:
Reis deg og gå ned til pottemakerens hus, og der skal jeg la deg høre mine ord.
Så gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven.
Og når karet han laget av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, gjorde han det på ny til et annet kar, slik det var rett i pottemakerens øyne å gjøre.
Da kom Herrens ord til meg og sa:
Kan ikke jeg gjøre med dere som denne pottemakeren, Israels hus? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.
I ett øyeblikk taler jeg om et folk og om et rike for å rykke opp, rive ned og ødelegge.
Men dersom det folket som jeg har talt mot, vender om fra sin ondskap, da vil jeg angre på det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
Og i et annet øyeblikk taler jeg om et folk og om et rike for å bygge og plante.
Men dersom det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode jeg hadde sagt jeg ville gjøre mot det.
Og nå, si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg former en ulykke mot dere og uttenker en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre deres veier og gjerninger!
Men de vil si: «Det er håpløst! For vi vil følge våre egne tanker, og hver og en vil handle etter sitt onde hjertes stivsinn.»
Derfor sier Herren: Spør nå blant folkeslagene: Hvem har hørt slikt? Noe ytterst grufullt har jomfruen Israel gjort.
Forlater vel Libanons snø markens klippe? Eller rives de fremmede, kalde, rennende vannene bort?
For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse for tomhet. De fikk dem til å snuble på sine veier, de eldgamle stier, så de går på stier, på en vei som ikke er banet.
For å gjøre landet sitt til en forferdelse, til en evig spott; hver den som går forbi det, skal forferdes og riste på hodet.
Som en østavind vil jeg spre dem foran fienden; med nakken og ikke med ansiktet vil jeg se på dem på deres ulykkesdag.
Da sa de: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven skal ikke gå tapt for presten, ei heller råd for den vise eller ord for profeten. Kom, la oss slå ham med tungen og la oss ikke akte på noen av hans ord!»
Lytt, Herre, til meg, og hør mine motstanderes røst!
Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en grav for mitt liv. Kom i hu at jeg sto for ditt åsyn for å tale godt for dem, for å vende din vrede bort fra dem.
Derfor, gi deres sønner til hungersnød og overlat dem til sverdets vold. La deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, deres unge menn bli slått av sverdet i krigen.
La et skrik høres fra husene deres når du brått fører en herjeflokk over dem! For de har gravd en grav for å fange meg og skjult snarer for mine føtter.
Men du, Herre, kjenner alle deres dødsråd mot meg. Tilgi ikke deres misgjerning, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem bringes til fall for ditt åsyn; gjør med dem i din vredes tid!