Judas synd er skrevet med jerngriffel, med diamantspiss er den inngravet på deres hjertes tavle og på hornene på deres altere.
Barna deres minnes sine altre og sine asjera-stolper ved grønne trær, på de høye haugene.
Mitt fjell på marken! Din rikdom og alle dine skatter gir jeg til plyndring, og dine offerhauger, på grunn av synden innenfor alle dine grenser.
Og du skal, ved din egen skyld, gi slipp på arven din, den jeg ga deg. Jeg vil la deg tjene fiendene dine i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede; den skal brenne til evig tid.
Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og gjør kjød til sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren.
Han skal bli som en einer i ødemarken og ikke se når det gode kommer; han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er.
Han blir som et tre plantet ved vann, som sender sine røtter ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, dets løv forblir grønt. I tørkeår bekymrer det seg ikke, og det holder aldri opp med å bære frukt.
Svikefullt er hjertet fremfor alt, og uhelbredelig er det; hvem kjenner det?
Jeg, Herren, ransaker hjerte og prøver nyrer, for å gi hver mann etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.
Lik en rapphøne som ruger på egg den ikke har lagt, er den som vinner rikdom med urett. Midt i sine dager skal den forlate ham, og ved hans ende skal han være en dåre.
En trone av herlighet, høyt opphøyd fra begynnelsen, er vår helligdoms sted.
Herre, du Israels håp! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden; for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Helbred meg, Herre, så blir jeg helbredet; frels meg, så blir jeg frelst, for du er min lovsang.
Se, de sier til meg: «Hvor blir det av Herrens ord? La det nå komme!»
Men jeg har ikke unndratt meg fra å være hyrde i ditt spor, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket meg. Du vet det; det som gikk ut fra mine lepper, var framfor ditt åsyn.
Vær ikke til forferdelse for meg! Du er min tilflukt på ulykkens dag.
La mine forfølgere bli til skamme, og la ikke meg bli til skamme. La dem forferdes, og la ikke meg forferdes. Før ulykkens dag over dem, og knus dem med dobbel ødeleggelse.
Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets sønners port, der Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
Og du skal si til dem: Hør Herrens ord, dere Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere, dere som går inn gjennom disse portene!
Så sier Herren: Vokt dere for deres livs skyld; bær ikke noen byrde på sabbatsdagen og før den ikke inn gjennom Jerusalems porter.
Dere skal ikke bære noen byrde ut av husene deres på sabbatsdagen, og dere skal ikke gjøre noe arbeid, men dere skal holde sabbatsdagen hellig, slik jeg bød deres fedre.
Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
Men hvis dere virkelig hører på meg, sier Herren, så dere ikke bringer noen byrde inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid på den,
da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, dra inn gjennom portene i denne byen, ridende i vogner og på hester – de og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere – og denne byen skal være bebodd til evig tid.
Og de skal komme fra Judas byer og fra områdene rundt Jerusalem, og fra Benjamins land og fra lavlandet og fra fjellandet og fra Negev, og bære fram brennoffer og slaktoffer og grødeoffer og røkelse, og bringe takkoffer til Herrens hus.
Men dersom dere ikke hører på meg, så dere holder sabbatsdagen hellig og ikke bærer noen byrde inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.