Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, ble det meldt ham: «Se, David er i En-Gedi-ørkenen.»
Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro ut for å søke etter David og hans menn på Steinbukk-klippene.
Han kom til sauekveene ved veien. Der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte til deg om: ‘Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham det som er godt i dine øyne.’» Da reiste David seg og skar i all stillhet av en flik av Sauls kappe.
Men etter dette slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
Han sa til sine menn: «Herren la det være langt fra meg at jeg skulle gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham; for han er Herrens salvede.»
Og David stanset sine menn med disse ordene og lot dem ikke reise seg mot Saul. Og Saul reiste seg, gikk ut av hulen og fortsatte på sin vei.
Deretter sto David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David sitt ansikt mot jorden og kastet seg ned.
Og David sa til Saul: «Hvorfor lytter du til menneskers ord som sier: Se, David søker din ulykke?»
Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag overga deg i min hånd i hulen. Det ble sagt at jeg skulle drepe deg, men jeg skånet deg og sa: Jeg vil ikke legge min hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
Og min far, se, ja, se fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, så vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
Som det gamle ordtaket sier: «Fra de ugudelige kommer ugudelighet», men min hånd skal ikke være mot deg.
Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem jager du? En død hund? En eneste loppe?
Herren skal være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se til, føre min sak og dømme meg fri fra din hånd.
Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: «Er dette din røst, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.
Og han sa til David: «Du er rettferdigere enn jeg, for du har gjengjeldt meg med det gode, mens jeg har gjengjeldt deg med det onde.»
Og du har i dag vist det gode du har gjort mot meg, at Herren overga meg i din hånd, og du ikke drepte meg.
For om en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred? Må Herren gjengjelde deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
Og nå, se, jeg vet at du sannelig skal bli konge, og at kongeriket Israel skal bestå i din hånd.
Så sverg nå til meg ved Herren på at du ikke skal utrydde min ætt etter meg, og at du ikke skal utslette mitt navn fra min fars hus.
Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, men David og hans menn dro opp til fjellborgen.