Så meldte de til David og sa: «Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.»
Da spurte David Herren: «Skal jeg dra ut og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Dra ut, slå filisterne og frels Ke'ila.»
Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da om vi drar til Ke'ila mot filisternes fylkinger?»
Da spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham og sa: «Reis deg og dra ned til Ke'ila, for jeg gir filisterne i din hånd.»
Så dro David og mennene hans til Ke'ila og kjempet mot filisterne. Han drev bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik frelste David innbyggerne i Ke'ila.
Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Ke'ila, hadde han efoden med seg ned.
Da det ble meldt Saul at David var kommet til Ke'ila, sa Saul: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bom.»
Så kalte Saul hele folket sammen til strid, for å dra ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.
Da David skjønte at Saul pønsket på ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: «Bring efoden hit!»
Da sa David: «Herre, Israels Gud! Din tjener har sannelig hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
Vil borgerne i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul dra hit ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, kunngjør det for din tjener!» Herren svarte: «Han vil dra ned.»
Da sa David: «Vil borgerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi dere.»
Da brøt David og hans menn opp, omkring seks hundre mann, og de dro ut fra Ke'ila og vandret omkring dit de enn kom. Og da det ble meldt Saul at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, avsto han fra å dra ut.
David holdt til i ørkenen, i fjellborgene; han holdt til i fjellene i Sif-ørkenen. Og Saul søkte etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
David så at Saul var dratt ut for å stå ham etter livet. David var da i Sif-ørkenen, i Horesj.
Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og dro til David i Horesj, og han styrket hans mot i Gud.
Han sa til ham: «Frykt ikke! Min far Sauls hånd skal ikke nå deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Det vet også min far Saul.»
Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i Horesj, mens Jonatan dro hjem.
Da dro noen sifitter opp til Saul i Gibea og sa: «Holder ikke David seg skjult hos oss i fjellborgene i Horesj, på Hakila-høyden, som ligger sør for Jesjimon?»
Så kom nå ned, konge, etter hele din sjels lengsel etter å komme ned, og det skal være vår sak å overgi ham i kongens hånd.
Da sa Saul: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist medfølelse med meg.»
Gå nå og forviss dere enda mer, finn ut og se etter stedet der han setter sin fot, og hvem som har sett ham der; for man har sagt meg at han er svært slu.
Se og finn ut om alle skjulestedene der han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikker beskjed. Da vil jeg gå med dere, og dersom han er i landet, skal jeg søke ham opp blant alle Judas tusener.
Så brøt de opp og dro til Sif i forveien for Saul. Men David og mennene hans var i Maon-ørkenen, på Araba-sletten, sør for Jesjimon.
Så dro Saul og hans menn av sted for å lete. Da David fikk vite det, dro han ned til klippen og ble i Maons ørken. Da Saul hørte det, satte han etter David inn i Maons ørken.
Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å slippe unna Saul, mens Saul og hans menn holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
Men et sendebud kom til Saul og sa: «Skynd deg og dra, for filisterne har falt inn i landet!»
Så vendte Saul om fra å forfølge David og dro mot filisterne. Derfor kalte de det stedet Sela-Hammahlekot.
Og David dro opp derfra og ble boende i fjellborgene ved En-Gedi.