Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde David svært kjær.
Og Jonatan fortalte det til David og sa: «Saul, min far, søker å drepe deg. Så ta deg nå i vare i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er. Jeg vil tale om deg til min far, og ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.
Og Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: «Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.»
Han satte sitt liv på spill og slo filisteren, og Herren ga hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?
Saul hørte på Jonatans røst, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes!»
Da kalte Jonatan på David, og Jonatan fortalte ham alt dette. Jonatan førte David til Saul, og han var i hans tjeneste som før.
Det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort mannefall, og de flyktet for ham.
Og en ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i sitt hus med spydet i hånden, og David spilte med hånden.
Da søkte Saul å støte spydet gjennom David og inn i veggen, men han vek til side for Saul, så han støtte spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
Og Saul sendte utsendinger til Davids hus for å vokte på ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, hans kone, varslet David og sa: «Hvis du ikke redder ditt liv i natt, blir du drept i morgen.»
Så firte Mikal David ned gjennom vinduet, og han dro av sted, flyktet og unnslapp.
Så tok Mikal husguden og la den i sengen. Hun la et teppe av geitehår ved hodeenden og dekket den til med kledet.
Da sendte Saul bud for å hente David, men hun sa: «Han er syk.»
Da sendte Saul sendebudene for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
Da sendebudene kom inn, se, der lå husguden i sengen med et flettverk av geitehår ved hodeenden.
Da sa Saul til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende slippe bort, så han kom seg unna?» Mikal sa til Saul: «Han sa til meg: ‘La meg gå! Hvorfor skulle jeg drepe deg?’»
David flyktet og unnslapp. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel av sted og ble boende i Najot.
Og det ble fortalt Saul: «Se, David er i Najot i Rama.»
Da sendte Saul sendebud for å hente David. Da de så profetskaren profetere, og Samuel som sto som leder over dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og de profeterte, de også.
Da de fortalte det til Saul, sendte han andre sendebud, og også de profeterte. Da sendte Saul sendebud på ny, for tredje gang, og også de profeterte.
Da gikk også han til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han og sa: «Hvor er Samuel og David?» Da ble det sagt: «Se, de er i Najot i Rama.»
Han gikk dit, til Najot i Rama, og Guds Ånd kom også over ham; han gikk og profeterte hele veien helt til han kom til Najot i Rama.
Da rev også han av seg klærne sine og profeterte, også han, foran Samuel; og han falt naken om og ble liggende hele den dagen og hele natten. Derfor sier man: «Er også Saul blant profetene?»