Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel bundet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
Den dagen tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
Og Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
Og Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med stridsklærne sine, ja, helt til sverdet, buen og beltet sitt.
David dro ut; overalt hvor Saul sendte ham, handlet han klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han vant gunst hos hele folket, også hos Sauls tjenere.
Det skjedde da de kom hjem, da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle Israels byer med sang og dans for å møte kong Saul, med trommer, med glede og med triangler.
Og de dansende kvinnene sang og sa: «Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.»
Da ble Saul meget vred, og dette ordet mishaget ham. Han sa: «De har gitt David titusener, og meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
Og Saul så skjevt til David fra den dagen av og videre.
Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i huset. David spilte med hånden sin, slik han gjorde hver dag, og Saul hadde spydet i hånden.
Da kastet Saul spydet og sa: «Jeg vil nagle David til veggen!» Men David vek unna for ham to ganger.
Da ble Saul redd for David, for Herren var med ham, men fra Saul var han veket bort.
Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen; og han dro ut og kom inn foran folket.
Og David gikk klokt fram på alle sine veier, og Herren var med ham.
Da Saul så at han handlet svært klokt, grudde han for ham.
Men hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og inn foran dem.
Da sa Saul til David: «Se, her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til kone; vær bare en tapper stridsmann for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «Min hånd skal ikke ramme ham, men filisternes hånd skal ramme ham.»
Da sa David til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv, min fars ætt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.
Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
Saul tenkte: «Jeg vil gi henne til ham, så hun blir en snare for ham og filisternes hånd rammer ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for andre gang bli min svigersønn.»
Og Saul bød sine tjenere: Tal i hemmelighet til David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn!
Da Sauls tjenere talte disse ordene i ørene på David, sa David: «Synes dere det er en ringe ting å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann.»
Sauls tjenere fortalte ham dette og sa: «Disse ordene talte David.»
Da sa Saul: «Så skal dere si til David: Kongen ønsker ingen annen brudegave enn hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.» Men Saul planla å felle David ved filisternes hånd.
Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, var saken rett i Davids øyne: å bli kongens svigersønn. Og dagene var ennå ikke omme.
Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og slo i hjel to hundre mann blant filistrene. David brakte med seg forhudene deres, og de la dem fulltallige fram for kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
Da fryktet Saul David enda mer, og Saul var Davids fiende alle sine dager.
Filisternes høvdinger dro ut i strid, og hver gang de dro ut, hadde David større fremgang enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget høyt aktet.