Mirjam og Aron talte mot Moses på grunn av den kusjittiske kvinnen han hadde tatt til kone, for han hadde tatt en kusjittisk kvinne.
Og de sa: «Er det bare med Moses Herren har talt? Har han ikke også talt med oss?» Og Herren hørte det.
Men mannen Moses var meget saktmodig, mer enn alle mennesker på jordens overflate.
Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: «Gå ut, alle tre, til møteteltet!» Og de gikk ut, alle tre.
Da steg Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut, begge to.
Og han sa: «Hør nå mine ord: Hvis det er en profet blant dere, gjør jeg, Herren, meg til kjenne for ham i et syn; i en drøm taler jeg med ham.»
Annerledes er det med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og Herrens skikkelse skuer han. Hvorfor fryktet dere da ikke å tale mot min tjener, mot Moses?
Og Herrens vrede blusset opp mot dem, og han gikk bort.
Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som snø. Og Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.
Da sa Aron til Moses: «Å, min herre, legg ikke på oss synden som vi i dårskap har gjort, og som vi har syndet.»
La henne dog ikke være som et dødt foster, hvis kjød er halvt fortært når det kommer ut av mors liv!
Da ropte Moses til Herren og sa: «Å Gud, jeg ber deg, helbred henne!»
Og Herren sa til Moses: «Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, måtte hun ikke da bære sin skam i sju dager? Hun skal stenges ute fra leiren i sju dager, og deretter kan hun tas inn igjen.»
Så ble Mirjam stengt ute fra leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam ble tatt inn igjen.
Deretter brøt folket opp fra Haserot og slo leir i ørkenen Paran.