Da alt dette var fullført, trådte lederne fram for meg og sa: «Folket Israel, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene og deres vederstyggeligheter – fra kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
For de har tatt av døtrene deres til koner for seg selv og sine sønner, slik at den hellige ætt har blandet seg med folkene i landene. Og ledernes og forstandernes hånd var den første i denne troløsheten.»
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kjortel og min kappe; jeg rev ut hår fra mitt hode og mitt skjegg og ble sittende lamslått.
Da samlet alle som skalv for ordene fra Israels Gud seg hos meg på grunn av de bortførtes troløshet. Og jeg satt lamslått helt til aftenofferet.
Og ved aftenofferet reiste jeg meg fra min faste, og med min sønderrevne kjortel og kappe falt jeg på kne og bredte ut mine hender til Herren min Gud,
og jeg sa: Min Gud! Jeg skammer meg og rødmer av skam over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud! For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har vokst helt til himmelen.
Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld helt til denne dag, og for våre misgjerninger ble vi, våre konger og våre prester, overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, fangenskap, plyndring og skam, slik det er på denne dag.
Og nå har vi for et lite øyeblikk fått nåde fra Herren vår Gud, så han har latt en rest av oss slippe unna og gitt oss en teltplugg på sitt hellige sted, for at vår Gud skal la våre øyne lyse og gi oss litt livskraft i vår trelldom.
For slaver er vi, men i vårt slaveri har ikke vår Gud forlatt oss; han har bøyd sin miskunn over oss foran Persias konger for å gi oss livskraft til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et vern i Juda og Jerusalem.
Og nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
som du befalte ved dine tjenere profetene da du sa: Det landet dere går inn i for å ta i eie, er et urent land på grunn av urenheten til folkene i landene, ved de vederstyggeligheter som de har fylt det med fra ende til annen i sin urenhet.
Så nå skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til koner for sønnene deres. Dere skal aldri søke deres fred og velferd, så dere kan bli sterke, spise av det gode i landet og la barna deres overta det som arv til evig tid.
Og etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – for du, vår Gud, har spart oss og straffet oss mindre enn vår misgjerning, og gitt oss en slik berget rest –
Skulle vi da igjen bryte dine bud og inngå svogerskap med folkene som gjør disse vederstyggelighetene? Ville du ikke da bli vred på oss helt til du gjorde ende på oss, så det verken blir noen rest eller noen som slipper unna?
Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt igjen som en rest som har unnsluppet, slik det er på denne dag. Se, vi er her for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan bli stående for ditt ansikt på grunn av dette.