Mens Esra ba og bekjente, og gråtende kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en meget stor forsamling fra Israel, både menn, kvinner og barn; for folket gråt sårt.
Da tok Sjekanja, Jehiels sønn, av Elams sønner, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt til oss fremmede kvinner fra folkene i landet. Men ennå er det håp for Israel i denne saken.
La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle kvinnene og de som er født av dem, etter rådet fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud; og la det bli gjort etter loven.
Reis deg, for saken er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og gå til handling!»
Da reiste Esra seg og lot de øverste prestene, levittene og hele Israel sverge at de skulle gjøre etter dette ordet. Og de sverget.
Så reiste Esra seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
Så lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulle samles i Jerusalem.
Og enhver som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle all hans eiendom legges under bann, og han selv skulle skilles fra de bortførtes forsamling.
Så samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen de tre dagene; det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på den åpne plassen ved Guds hus og skalv, både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
Da stod presten Esra opp og sa til dem: «Dere har handlet troløst og tatt fremmede kvinner til koner, og slik har dere økt Israels skyld.
Og nå, bekjenn for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.»
Da svarte hele forsamlingen og sa med høy røst: «Ja, som du har sagt, påligger det oss å gjøre!
Men folket er tallrikt, og det er regntid, så vi har ikke krefter til å bli stående ute. Dette arbeidet er heller ikke gjort på én dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.
La nå våre ledere stå fram for hele forsamlingen, og la alle i byene våre som har tatt til seg fremmede kvinner, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver enkelt by, inntil vår Guds brennende vrede er vendt bort fra oss og denne saken er avgjort.»
Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte seg imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dem.
De bortførte gjorde slik. Presten Esra og menn som var overhoder for sine fedrenehus, etter sine fedrenehus, alle nevnt ved navn, ble skilt ut. De satte seg ned den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.
Og de ble ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede kvinner til koner, til den første dagen i den første måneden.
Blant prestenes sønner ble det funnet noen som hadde tatt seg fremmede koner: av sønnene til Josva, sønn av Josadak, og hans brødre: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
De ga sin hånd på å sende bort konene sine, og som skyldige ga de en vær av småfeet for sin skyld.
Og av Immers sønner: Hanani og Sebadja.
Og av Harims sønner: Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.
Og av Pasjhurs sønner: Eljoenai, Maaseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.
Av levittene: Josabad, Sjimi og Kelaja, som er Kelita, Petahja, Juda og Elieser.
Og av sangerne: Eljasjib; og av portvaktene: Sjallum, Telem og Uri.
Og av Israel: Av Parosjs sønner: Ramja, Jizzija, Malkija, Mijamin, Elasar, Malkija og Benaja.
Av Elams sønner: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.
Og av Sattus sønner: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa.
Og av Bebais sønner: Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai.
Og av Banis sønner: Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Ramot.
Og av Pahat-Moabs sønner: Adna og Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.
Og Harims sønner: Elieser, Jissija, Malkija, Sjemaja, Simeon,
Benjamin, Malluk og Sjemarja.
Av Hasjums sønner: Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi.
Av Banis sønner: Maadai, Amram og Uel.
Benaja, Bedeja, Keluhu.
Vanja, Meremot, Eljasjib,
Mattanja, Mattenai og Jaasai,
og Bani og Binnui, Sjimi.
Sjelemja, Natan og Adaja.
Maknadbai, Sjasjai, Sjarai,
Asarel og Sjelemja, Sjemarja,
Sjallum, Amarja og Josef.
Av Nebos sønner: Jeiel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.
Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til koner, og blant dem var det kvinner som hadde fått barn.