Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn, fremsett en gåte og tal i lignelse til Israels hus.
Og du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen med de store vingene og de lange svingfjærene, med tett fjærham i brokete farger, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.
Toppen av skuddene dens brøt han av og førte den til et kjøpmannsland; i en handelsby satte han den.
Så tok han et skudd fra landet og satte det i en såmark; han plantet det ved rikelig vann, satte det som et piletre.
Den vokste opp og ble til en utbredt vinstokk, lav av vekst. Dens ranker vendte seg mot ham, og dens røtter var under ham. Den ble til en vinstokk som satte greiner og skjøt løvrike kvister.
Men det var en annen stor ørn med store vinger og rik fjærham. Og se, dette vintreet bøyde sine røtter mot den og strakte sine ranker til den, for at den skulle vanne det fra bedene der det var plantet.
På en god mark, ved rikelig vann var den plantet, for å skyte grener og bære frukt, og bli en herlig vinstokk.
Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rykke opp dens røtter og rive av dens frukt, så den visner? Alle dens friske blad skal visne, og det trengs verken sterk arm eller mye folk for å løfte den opp fra dens røtter.
Se, den er plantet; vil den trives? Vil den ikke visne helt bort så snart østavinden rører ved den? I bedene der den spirte, skal den visne bort.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Si nå til det gjenstridige huset: Vet dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok kongen og fyrstene hennes og førte dem til seg i Babel.
Og han tok en av kongeætten og sluttet en pakt med ham og tok ham i ed, og landets mektige tok han med seg,
for at det skulle være et ringe rike som ikke opphøyet seg, men holdt hans pakt, så det kunne bestå.
Men han gjorde opprør mot ham og sendte sine sendebud til Egypt for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Skal han bryte en pakt og likevel slippe unna?
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, på det sted der kongen som gjorde ham til konge bor – han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt med ham – midt i Babel skal han dø.
Og Farao skal ikke hjelpe ham i krigen med en stor hær og en tallrik skare, når det kastes opp en voll og bygges beleiringstårn for å utrydde mange liv.
Han foraktet eden og brøt pakten, og se, enda han hadde gitt sitt håndslag, har han gjort alt dette; han skal ikke unnslippe.
Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever! Sannelig, min ed som han foraktet, og min pakt som han brøt, skal jeg la komme over hans hode.
Jeg vil bre ut mitt nett over ham, og han skal fanges i mitt garn. Jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der for den troløsheten han har vist mot meg.
Og alle hans flyktninger fra alle hans hærskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder; og dere skal kjenne at jeg, Herren, har talt.
Så sier Herren Gud: Jeg vil selv ta en gren fra toppen av den høye sederen og sette den; fra de øverste av dens unge skudd vil jeg bryte av en myk kvist, og jeg vil selv plante den på et høyt og kneisende fjell.
På Israels høye fjell skal jeg plante den. Den skal skyte grener og bære frukt og bli til en mektig seder. Og under den skal alle slags fugler bo, alt som har vinger; i skyggen av dens grener skal de bo.
Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort det høye treet lavt og det lave treet høyt, har tørket det friske treet og latt det tørre treet blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg skal gjøre det.