Og Herrens ord kom til meg, og det sa:
Menneskesønn, forehold Jerusalem hennes vederstyggeligheter.
Og du skal si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Ditt opphav og din avstamning er fra kanaaneernes land; din far var amoritt og din mor hetitt.
Og ved din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din skåret over. Du ble ikke vasket med vann for å bli ren, du ble ikke gnidd inn med salt, og du ble ikke svøpt.
Ikke et øye ynket seg over deg til å gjøre noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Men du ble kastet ut på åpen mark, i avsky for ditt liv, den dagen du ble født.
Da gikk jeg forbi deg og så deg sprelle i ditt blod. Og jeg sa til deg: «I ditt blod, lev!» Og jeg sa til deg: «I ditt blod, lev!»
Jeg gjorde deg tallrik som markens vekster. Du vokste og ble stor og nådde din ypperste skjønnhet. Brystene ble faste, og håret ditt vokste, men du var naken og bar.
Da gikk jeg forbi deg og så deg, og se, din tid var inne, elskovens tid. Jeg bredte fliken av kappen min over deg og skjulte din nakenhet. Jeg sverget deg troskap og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
Så tvettet jeg deg med vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje.
Jeg kledde deg i broderte klær, skodde deg med tahasjskinn, bandt fint lin om hodet ditt og hyllet deg i silke.
Jeg prydet deg med smykker, ga deg armbånd på hendene og et kjede om halsen.
Jeg satte en ring i din nese og øreringer i dine ører og en praktfull krone på ditt hode.
Så smykket du deg med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke og broderte stoffer. Fint mel, honning og olje spiste du, og du ble overmåte vakker og vant fram til kongsmakt.
Ditt navn nådde ut blant folkeslagene på grunn av din skjønnhet, for den var fullkommen ved min prakt, som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på ditt rykte; du utøste dine hordommer over enhver som gikk forbi – det ble hans.
Du tok noen av klærne dine og gjorde deg brokete offerhauger, og du drev hor på dem – noe slikt har aldri hendt og skal aldri skje.
Du tok dine praktfulle smykker av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannsbilder og drev hor med dem.
Du tok dine broderte klær og dekket dem med dem, og min olje og min røkelse satte du fram for dem.
Og mitt brød som jeg ga deg – fint mel, olje og honning som jeg ga deg å spise – det satte du fram for dem til en velbehagelig duft. Slik var det, sier Herren Gud.
Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født meg, og ofret dem som mat til dem. Var ditt horeri en så liten ting?
Du slaktet mine barn og ga dem bort ved å la dem gå gjennom ilden for dem.
Og i alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og sprellet i ditt blod.
Og etter all din ondskap – ve, ve deg! sier Herren Gud.
Du bygde deg en hvelving og gjorde deg en offerhaug på hvert torg.
Ved hvert veiskjell bygde du din offerhaug og gjorde din skjønnhet avskyelig; du spredte bena for enhver som gikk forbi, og du drev ditt hor stadig mer.
Du drev hor med Egypts sønner, dine naboer med det store kjød, og du drev ditt horeri stadig lenger for å vekke min harme.
Og se, jeg rakte ut min hånd mot deg og minsket din tilmålte del. Jeg overga deg til dine hateres vilje, filisternes døtre, som skammer seg over din skamløse ferd.
Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem, og selv da ble du ikke mett.
Og du økte ditt horeri helt til kremmerlandet Kaldea, men heller ikke med dette ble du mett.
Hvor kraftløst ditt hjerte er, sier Herren Gud, når du gjør alt dette – en herskesyk skjøges verk!
Da du bygde din hvelving ved hvert veiskjell og reiste din offerhaug på hvert torg, var du ikke som en skjøge, for du foraktet skjøgelønn.
Den utro kvinnen tar imot fremmede i stedet for sin mann.
Til alle skjøger gir man lønn, men du ga dine gaver til alle dine elskere og bestakk dem til å komme til deg fra alle kanter i din utukt.
Hos deg var det motsatt av andre kvinner i din utukt: Ingen løp etter deg for å drive hor. Du ga horelønn, men ingen horelønn ble gitt til deg; slik var du det motsatte.
Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
Så sier Herren Gud: Fordi din bronse ble øst ut og din nakenhet ble blottet i ditt hor med dine elskere, og på grunn av alle dine avskyelige avguder og dine barns blod, som du ga dem,
se, derfor samler jeg alle dine elskere, dem du var til behag for, og alle dem du elsket, sammen med alle dem du hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og blotte din nakenhet for dem, så de får se hele din nakenhet.
Jeg vil dømme deg etter dommen over horkvinner og kvinner som utøser blod, og jeg vil overgi deg til blod i harme og nidkjærhet.
Jeg vil overgi deg i deres hånd, og de skal rive ned din hvelving og bryte ned dine offerhauger. De skal kle av deg klærne dine, ta dine praktfulle smykker og la deg ligge naken og bar.
De skal føre en forsamling opp mot deg, steine deg med stein og hugge deg i stykker med sverdene sine.
De skal brenne opp husene dine med ild og fullbyrde dommer over deg for øynene på mange kvinner. Jeg skal gjøre ende på ditt horeliv, og du skal heller ikke lenger gi horelønn.
Så vil jeg la min harme hvile over deg, og min nidkjærhet skal vike fra deg; jeg skal falle til ro og ikke lenger være vred.
Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men vakte min harme med alt dette, se, derfor vil også jeg la din ferd komme over ditt hode, sier Herren Gud. Har du ikke lagt denne skamløsheten til alle dine vederstyggeligheter?
Se, enhver som bruker ordspråk, skal bruke dette ordspråket om deg og si: «Som moren, så datteren.»
Du er din mors datter, hun som avskydde sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som avskydde sine menn og sine barn. Moren deres var en hetittkvinne og faren deres en amoritt.
Og din storesøster er Samaria og hennes døtre, hun som bor på din venstre side. Og din lillesøster, som er mindre enn deg og bor på din høyre side, er Sodoma og hennes døtre.
Du vandret ikke bare på deres veier og gjorde etter deres vederstyggeligheter; etter bare en kort stund handlet du mer fordervet enn de på alle dine veier.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sodoma, din søster, hun og hennes døtre, har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.
Se, dette var din søster Sodomas misgjerning: hovmod, overflod av brød og sorgløs ro hadde hun og hennes døtre, men den fattiges og trengendes hånd støttet hun ikke.
De ble hovmodige og gjorde vederstyggelighet for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.
Heller ikke Samaria har syndet halvt så mye som du. Du har gjort langt flere avskyeligheter enn dem, og du har rettferdiggjort dine søstre ved alle de avskyelighetene du har gjort.
Bær da også du din vanære, du som har felt dom for dine søstre! Ved dine synder, som du har gjort mer avskyelige enn de, er de mer rettferdige enn du. Skam deg da også du, og bær din vanære, fordi du har rettferdiggjort dine søstre.
Men jeg vil vende deres skjebne: Sodomas og hennes døtres skjebne, og Samarias og hennes døtres skjebne, og din egen skjebne midt iblant dem,
for at du skal bære din skam og skamme deg over alt det du har gjort, idet du trøster dem.
Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre skal vende tilbake til deres tidligere tilstand.
Og din søster Sodoma ble ikke nevnt i din munn på ditt overmots dag,
før din ondskap ble avslørt, slik som på den tid da du var til vanære for Arams døtre og alle rundt henne, og for filisternes døtre, de som forakter deg på alle kanter.
Din utukt og dine vederstyggeligheter må du bære, sier Herren.
For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.
Men jeg vil minnes min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
Og du skal huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både de som er større enn deg og de som er mindre enn deg, og jeg skal gi deg dem til døtre, men ikke på grunn av din pakt.
Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
For at du skal huske og skamme deg, og aldri mer åpne munnen på grunn av din vanære, når jeg gjør soning for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.