I det andre året av Nebukadnesars regjering drømte Nebukadnesar drømmer; hans ånd ble urolig, og søvnen vek fra ham.
Da lot kongen kalle tegnsutleggerne, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne for at de skulle fortelle kongen hans drømmer. Og de kom og trådte fram for kongen.
Og kongen sa til dem: «Jeg har drømt en drøm, og min ånd er urolig etter å få vite drømmen.»
Da talte kaldeerne til kongen på arameisk: «Kongen leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi kunngjøre tydningen.»
Kongen svarte og sa til kaldeerne: «Mitt ord står fast: Hvis dere ikke gjør drømmen og dens tydning kjent for meg, skal dere hugges i stykker, og husene deres skal gjøres til en møkkdynge.
Men hvis dere kunngjør drømmen og dens tydning, skal dere motta gaver, belønning og stor ære fra meg. Kunngjør derfor drømmen og dens tydning for meg!»
De svarte for annen gang og sa: «La kongen fortelle sine tjenere drømmen, så skal vi kunngjøre tydningen.»
Kongen svarte og sa: «Jeg vet for visst at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at mitt ord står fast.
Hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, er det bare én dom over dere. Dere er blitt enige om å tale løgnaktige og fordervelige ord foran meg inntil tiden forandrer seg. Si meg derfor drømmen, så jeg kan vite at dere også kan kunngjøre meg dens tydning.»
Kaldeerne svarte foran kongen og sa: «Det finnes ikke et menneske på jorden som kan kunngjøre kongens sak. For aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, spurt om noe slikt av noen tegnsutlegger, åndemaner eller kaldeer.
For det som kongen krever, er vanskelig, og det finnes ingen annen som kan kunngjøre det for kongen, unntatt gudene, som ikke har sin bolig blant mennesker.»
Over dette ble kongen rasende og meget vred, og han befalte at alle Babels vismenn skulle drepes.
Da befalingen gikk ut og vismennene skulle drepes, lette de også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
Da henvendte Daniel seg med klokskap og forstand til Arjok, øversten for kongens livvakt, som hadde dratt ut for å drepe Babels vismenn.
Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: «Hvorfor er påbudet fra kongen så strengt?» Da gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham en frist, så han kunne kunngjøre tydningen for kongen.
Deretter gikk Daniel hjem og gjorde saken kjent for Hananja, Misjael og Asarja, sine venner,
for at de skulle søke barmhjertighet hos himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle omkomme sammen med de øvrige vismennene i Babel.
Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattesyn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til.
Han skifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger. Han gir visdom til de vise og kunnskap til dem som har forstand.
Han åpenbarer det dype og det skjulte; han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset.
Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du kunngjort meg det vi ba deg om; for kongens sak har du kunngjort oss.
Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde pålagt å utrydde Babels vismenn. Han gikk og sa til ham: «Utrydd ikke Babels vismenn! Før meg inn for kongen, så skal jeg kunngjøre tydningen for kongen.»
Da førte Arjok i hast Daniel inn for kongen og sa slik til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som skal kunngjøre tydningen for kongen.»
Kongen tok til orde og sa til Daniel, hvis navn var Beltsasar: «Er du i stand til å kunngjøre for meg drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
Daniel svarte overfor kongen og sa: «Den hemmeligheten som kongen spør om, kan verken vismenn, åndemanere, tegntydere eller stjernetydere kunngjøre for kongen.
Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og synene i ditt hode på ditt leie.
Du, konge, på ditt leie steg dine tanker opp om hva som skal skje etter dette, og han som åpenbarer hemmeligheter, har kunngjort deg hva som skal skje.
Og for meg er denne hemmeligheten blitt åpenbart, ikke ved noen visdom som er i meg fremfor alle andre som lever, men for at tydningen skal gjøres kjent for kongen, så du kan kjenne ditt hjertes tanker.
Du, konge, så, og se: en veldig billedstøtte. Denne billedstøtten var stor, og dens glans var overmåte sterk; den sto foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.
Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lårene av bronse.
Leggene var av jern, føttene dels av jern og dels av leire.
Du så på inntil en stein ble revet løs, ikke med hender, og den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang. De ble som agner fra sommerens treskeplasser; vinden bar dem bort, og det fantes ikke lenger noe sted for dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
Dette er drømmen, og tydningen av den skal vi si for kongen.
Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket, styrken, makten og æren.
Og overalt hvor menneskenes barn bor, markens dyr og himmelens fugler, har han gitt dem i din hånd og gjort deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
Men etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og så enda et tredje rike, som er av bronse, og som skal herske over hele jorden.
Og et fjerde rike skal være sterkt som jern. Siden jernet knuser og sønderslår alt, skal det, lik jernet som knuser, knuse og sønderslå alle disse.
Og at du så føttene og tærne, dels av pottemakerleire og dels av jern: Det skal være et delt rike. Men noe av jernets fasthet skal være i det, ettersom du så jernet blandet med leire.
Og tærne på føttene, noen av dem av jern og noen av leire – en del av riket skal være sterkt, og en del skal være skrøpelig.
Og at du så jernet blandet med leire – de skal blande seg ved menneskers ætt; men de skal ikke holde sammen, den ene med den andre, likesom jernet ikke blander seg med leiren.
Og i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal ødelegges, og dets herredømme skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå i evighet.
Slik du så at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet: En stor Gud har kunngjort for kongen hva som skal skje etter dette. Drømmen er viss, og dens tydning er troverdig.»
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle ofre grødeoffer og velluktende røkelse til ham.
Kongen svarte Daniel og sa: «I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
Deretter opphøyde kongen Daniel og ga ham mange store gaver, og han satte ham til hersker over hele provinsen Babel og til øverste leder for alle Babels vismenn.
Og Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babel; men Daniel selv ble i kongens port.