Der traff det seg slik at det var en ondsinnet mann som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminitt. Han blåste i hornet og sa: «Vi har ingen del i David og ingen arv i Isais sønn! Hver mann til sine telt, Israel!»
Da trakk alle Israels menn seg unna David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men Judas menn holdt fast ved sin konge fra Jordan til Jerusalem.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset, og satte dem i et hus under vakt. Han forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. Der satt de innesperret til sin dødsdag og levde som enker i levende live.
Da sa kongen til Amasa: «Kall sammen Judas menn for meg innen tre dager, og møt så selv fram her.»
Så gikk Amasa av sted for å kalle sammen Juda, men han drøyde utover den tiden som var fastsatt for ham.
Da sa David til Abisjai: «Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer ondt enn Absalom. Ta du din herres tjenere og sett etter ham, så han ikke finner seg befestede byer og slipper unna våre øyne.»
Da dro Joabs menn, kreterne og pleterne og alle de mektige krigerne ut etter ham. De dro ut fra Jerusalem for å sette etter Sjeba, Bikris sønn.
Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa imot dem. Joab var kledd i sin våpenkjortel, og over den hadde han spent et belte med et sverd i sliren, festet ved hoften; og idet han gikk fram, falt det ut.
Og Joab sa til Amasa: «Står det vel til med deg, min bror?» Og Joab grep med sin høyre hånd tak i Amasas skjegg for å kysse ham.
Men Amasa tok seg ikke i vare for sverdet som Joab hadde i hånden. Joab stakk ham med det i buken, så innvollene hans rant ut på jorden. Han stakk ham ikke en gang til, og han døde. Deretter satte Joab og hans bror Abisjai etter Sjeba, Bikris sønn.
En av Joabs unge menn ble stående over ham og sa: «Den som holder med Joab, og den som er på Davids side – følg etter Joab!»
Men Amasa lå og veltet seg i blodet midt på veien. Da mannen så at hele folket stanset, flyttet han Amasa fra veien og ut på marken og kastet et klede over ham; for han så at alle som kom bort til ham, ble stående.
Da han var fjernet fra veien, gikk hver mann videre etter Joab for å sette etter Sjeba, Bikris sønn.
Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel og Bet-Maaka og alle berittene; og de samlet seg og fulgte også etter ham.
De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka. De kastet opp en voll mot byen, og den sto mot yttermuren. Og alt folket som var med Joab, holdt på å ødelegge muren for å få den til å falle.
Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Si til Joab: Kom hit, så jeg kan tale med deg!»
Da han kom bort til henne, sa kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er jeg.» Hun sa til ham: «Hør din slavekvinnes ord!» Han svarte: «Jeg hører.»
Da sa hun: «Før i tiden pleide de å si: 'Spør i Abel', og slik fullførte de det.»
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du oppsluke Herrens arv?
Da svarte Joab og sa: «Langt, langt være det fra meg at jeg skulle sluke eller ødelegge.»
«Slik forholder det seg ikke. Men en mann fra Efraim-fjellene – Sjeba, sønn av Bikri, er hans navn – har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Utlever ham alene, så skal jeg dra bort fra byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hodet hans skal bli kastet ut til deg over muren.»
Så gikk kvinnen til hele folket med sin visdom. De hogg hodet av Sjeba, Bikris sønn, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og de spredte seg bort fra byen, hver mann til sine telt. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.
Joab var over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jojada, var over kreterne og pleterne.
Adoram hadde tilsyn med pliktarbeidet, og Josjafat, sønn av Ahilud, var kansler.
Og Sjeja var skriver, og Sadok og Abjatar var prester.
Og også Ira ja'iritten var prest hos David.