Så sa Ahitofel til Absalom: «La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og sette etter David i natt.
Jeg vil overfalle ham mens han er utmattet og motløs, og skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg skal slå kongen alene.
Jeg vil føre hele folket tilbake til deg. Den mannen du søker, er som om alle vender tilbake; hele folket skal da være i fred.»
Dette rådet var rett i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
Da sa Absalom: «Kall også på arkitten Husjai, så vi kan høre hva også han har å si.»
Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: «Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, så tal du!»
Da sa Husjai til Absalom: «Det rådet Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.»
Og Husjai sa: «Du kjenner din far og hans menn; du vet at de er tapre krigere og bitre i sinnet, som en binne på marken som er fratatt ungene sine. Din far er en krigsmann, og han overnatter ikke sammen med folket.
Se, nå holder han seg skjult i en av gropene eller på et av stedene. Om det skjer at noen av dem faller i begynnelsen, vil den som hører det, si: ‘Det har vært et mannefall blant folket som følger Absalom.’
Og selv en tapper mann, som har et hjerte som en løve, vil sannelig miste motet; for hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er tapre menn.
Derfor er mitt råd: La hele Israel samles om deg, fra Dan til Beer-Sjeba, så tallrike som sanden ved havet, og dra selv med i striden.
Så kommer vi over ham på et av stedene der han er å finne, og vi faller over ham slik duggen faller på jorden. Det skal ikke bli en eneste igjen, verken av ham selv eller av alle mennene som er med ham.
Og om han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel legge reip om den byen, og vi skal slepe den ned i elvedalen, til det ikke finnes så mye som en småstein igjen der.»
Da sa Absalom og alle Israels menn: «Arkitten Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd.» Men Herren hadde befalt at Ahitofels gode råd skulle gjøres til intet, for at Herren skulle føre ulykke over Absalom.
Da sa Husjai til prestene Sadok og Abjatar: «Slik og slik har Ahitofel rådet Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
Send nå raskt bud til David og si: Bli ikke natten over på slettene i ørkenen, men dra over med det samme, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.»
Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. En slavekvinne gikk og meldte det til dem, og de gikk og meldte det til kong David; for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.
Men en gutt fikk se dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de seg av sted, begge to, og kom til en manns hus i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen sin, og der steg de ned.
Da tok kona et dekke og bredte det ut over brønnen, og hun strødde gryn oppå det, så ingenting ble oppdaget.
Da Absaloms tjenere kom inn i huset til kvinnen, spurte de: «Hvor er Ahimaas og Jonatan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannbekken.» De lette etter dem, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
Da de var gått bort, steg de opp av brønnen og gikk og meldte det til kong David. Og de sa til David: «Bryt opp og skynd dere over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.»
Da brøt David opp, og alt folket som var med ham, og de satte over Jordan. Da det lysnet av dag, manglet det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
Da Ahitofel så at hans råd ikke ble utført, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet sitt hus, hengte seg og døde, og han ble gravlagt i sin fars grav.
David kom til Mahanajim, og Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
Absalom hadde satt Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann ved navn Jitra, en israelitt, som hadde gått inn til Abigal, datter av Nahasj og søster til Seruja, Joabs mor.
Og Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
Da David kom til Mahanajim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba i ammonittenes land, og Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai fra Rogelim.
De kom med senger, skåler og leirkar, og hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristede belgfrukter.
Honning, smør, småfe og oster av kumelk bar de fram for David og folket som var med ham, så de kunne spise, for de sa: «Folket er sultent, trett og tørst i ørkenen.»