Da David var kommet et lite stykke forbi toppen, se, der kom Siba, Mefibosjets tjener, ham i møte med et par oppsalte esler. På dem var det to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
Da sa kongen til Siba: «Hva vil du med dette?» Siba svarte: «Eslene er for kongens husfolk til å ri på, brødet og sommerfrukten er til mat for de unge mennene, og vinen er til drikke for dem som blir utmattet i ørkenen.»
Da sa kongen: «Men hvor er din herres sønn?» Siba sa til kongen: «Se, han blir værende i Jerusalem, for han sa: ‘I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.’»
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Og Siba sa: «Jeg bøyer meg; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!»
Da kong David kom til Bahurim, se, da kom det en mann ut derfra, av slekten til Sauls hus. Han het Sjimi, sønn av Gera; han kom ut og forbannet mens han gikk.
Og han kastet stein på David og på alle kong Davids tjenere, mens alt folket og alle krigsheltene var på hans høyre og venstre side.
Og slik sa Sjimi da han forbannet: «Bort, bort, din blodhund og din niding!»
Herren har ført alt blodet fra Sauls hus tilbake over deg, du som ble konge i hans sted. Og Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd. Se, nå er du i din egen ulykke, for en blodets mann er du.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Seruja-sønner? Når han forbanner, og når Herren har sagt til ham: ‘Forbann David’, hvem kan da si: ‘Hvorfor har du gjort slik?’»
Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som er utgått fra mitt eget liv, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.»
Kanskje Herren vil se til min nød, så Herren gir meg det gode til gjengjeld for hans forbannelse i dag.
Så gikk David og mennene hans videre på veien, mens Sjimi gikk langs fjellsiden jevnsides med ham. Han gikk og forbannet, kastet stein mot ham og kastet støv.
Så kom kongen og hele folket som var med ham, utmattede fram, og han hvilte ut der.
Men Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
Da arkitten Husjai, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: «Leve kongen! Leve kongen!»
Da sa Absalom til Husjai: «Er dette din godhet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
Husjai sa til Absalom: «Nei, men den som Herren og dette folket og alle Israels menn har utvalgt, hans vil jeg være, og hos ham vil jeg bli.
Og for det andre: Hvem skal jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg også være i din tjeneste.»
Da sa Absalom til Ahitofel: «Gi et råd, dere! Hva skal vi gjøre?»
Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli igjen for å vokte huset. Da skal hele Israel få høre at du har gjort deg forhatt hos din far, og hendene til alle som er med deg, skal styrkes.»
Så slo de opp teltet for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
Det rådet som Ahitofel ga i de dager, var som når man spurte Guds ord; slik var alle Ahitofels råd, både for David og for Absalom.