Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: «Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig.»
Den rike hadde svært mye småfe og storfe.
Men den fattige hadde ikke noe annet enn ett eneste lite lam, som han hadde kjøpt og fostret opp. Det vokste opp hos ham sammen med barna hans; det spiste av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang, og det var som en datter for ham.
Det kom en veifarende til den rike mannen, men han nente ikke å ta av sitt eget småfe eller storfe for å lage det til for den reisende som var kommet til ham. Han tok den fattige mannens lam og laget det til for mannen som var kommet til ham.
Da blusset Davids vrede voldsomt opp mot mannen, og han sa til Natan: «Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, er dødsens!»
Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og fordi han ikke viste barmhjertighet.
Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd.»
Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Og om det var for lite, ville jeg ha lagt til både det ene og det andre for deg.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria har du slått med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg selv; og ham har du drept med ammonittenes sverd.
Derfor skal nå sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til å være din kone.
Så sier Herren: Se, jeg reiser opp ulykke mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta konene dine for øynene på deg og gi dem til en annen, og han skal ligge med konene dine i denne solens påsyn.
For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette for hele Israel og i solens lys.
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Og Natan sa til David: «Så har også Herren tatt bort din synd; du skal ikke dø.»
Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, visselig dø.
Så gikk Natan hjem til sitt hus. Og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias kone, og det ble alvorlig sykt.
David søkte Gud for gutten. David fastet, og når han gikk inn, overnattet han og lå på jorden.
De eldste i hans hus reiste seg og gikk til ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke mat sammen med dem.
På den sjuende dagen døde barnet. Og Davids tjenere fryktet for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han hørte ikke på vår røst. Hvordan kan vi da si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe ondt!»
Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, skjønte David at barnet var dødt. Og David sa til tjenerne sine: «Er barnet dødt?» De svarte: «Det er dødt.»
Da reiste David seg fra jorden, vasket og salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han hjem til sitt hus og ba om mat, og de satte fram mat for ham, og han spiste.
Da sa tjenerne hans til ham: «Hva er dette du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt; men nå som barnet er dødt, står du opp og spiser!»
Han sa: «Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren vil være meg nådig, så barnet får leve?»
Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.
David trøstet sin kone Batseba. Han kom til henne og lå hos henne, og hun fødte en sønn. Han ga ham navnet Salomo, og Herren elsket ham.
Og han sendte bud med profeten Natan, og han kalte ham Jedidja for Herrens skyld.
Joab kjempet mot Rabba hos Ammons barn og inntok kongebyen.
Så sendte Joab bud til David og sa: «Jeg har kjempet mot Rabba og har også inntatt Vannbyen.»
Samle nå resten av folket, slå leir mot byen og innta den, så det ikke er jeg som inntar byen og mitt navn blir utropt over den.
Da samlet David alt folket og dro til Rabba; han kjempet mot den og inntok den.
Han tok kronen fra hodet til kongen deres; den veide en talent gull og hadde en kostbar stein. Og den ble satt på Davids hode. Og han førte et overmåte stort hærfang ut fra byen.
Og folket som var der, førte han ut og satte dem til sager, treskesleder av jern og jernøkser, og lot dem gå gjennom teglovner. Slik gjorde han med alle Ammons barns byer. Deretter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem.