Året etter, ved den tid da kongene drar ut i krig, sendte David Joab av sted sammen med sine tjenere og hele Israel. De herjet Ammons sønner og beleiret Rabba, men David selv ble værende i Jerusalem.
Så hendte det en aften at David sto opp fra sitt leie og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket fikk han se en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker å se til.
David sendte bud og forhørte seg om kvinnen, og det ble sagt: «Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, hetitten Urias kone?»
David sendte budbærere og hentet henne. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg fra sin urenhet. Så vendte hun hjem til sitt hus.
Kvinnen ble med barn, og hun sendte bud til David og sa: «Jeg er med barn.»
Da sendte David bud til Joab: «Send hetitten Uria til meg!» Og Joab sendte Uria til David.
Da Uria kom til ham, spurte David om det sto vel til med Joab og med folket, og hvordan det gikk med krigen.
Så sa David til Uria: «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter!» Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen fulgte etter ham.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus.
Da det ble fortalt David: «Uria har ikke gått ned til sitt hus», sa David til Uria: «Kommer du ikke fra reise? Hvorfor har du ikke gått ned til ditt hus?»
Da sa Uria til David: «Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark. Skulle da jeg gå til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever: Jeg gjør ikke dette!»
Da sa David til Uria: «Bli her også i dag, og i morgen vil jeg sende deg av sted.» Og Uria ble i Jerusalem den dagen og dagen etter.
David kalte ham til seg, og han spiste og drakk foran ham, og han gjorde ham drukken. Men om aftenen gikk han ut for å legge seg på sitt leie sammen med sin herres tjenere, og til sitt hus gikk han ikke ned.
Da det ble morgen, skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
I brevet skrev han: «Sett Uria fremst, der kampen er på det hardeste, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør.»
Mens Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste det var tapre menn.
Mennene i byen dro ut og kjempet mot Joab. Noen av folket, av Davids tjenere, falt, og hetitten Uria døde også.
Da sendte Joab bud og meldte til David alt som hadde hendt i krigen.
Og han bød sendebudet og sa: «Når du har talt ferdig til kongen om alt som har hendt i krigen,
og hvis kongens vrede stiger opp, og han sier til deg: «Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?»
Hvem slo Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor kom dere så nær muren? Da skal du si: Også din tjener, hetitten Uria, er død.»
Så dro sendebudet av sted, og han kom og meldte David alt det Joab hadde sendt ham for å si.
Og budet sa til David: «Mennene fikk overtaket over oss og rykket ut mot oss på marken, men vi trengte dem tilbake helt til inngangen til porten.»
Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde; også din tjener hetitten Uria døde.
Da sa David til budet: «Så skal du si til Joab: ‘La ikke denne saken tynge deg, for sverdet fortærer snart den ene, snart den andre. Forsterk din kamp mot byen og riv den ned!’ Og sett mot i ham.»
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.