Og Herren talte til Moses og sa:
Tal til Israels barn og si til dem: Når noen avlegger et særskilt løfte til Herren om personer etter din verdsettelse,
da skal verdsettelsen din av en mann fra tjue år og opp til seksti år være femti sjekel sølv etter helligdommens sjekel.
Og om det er en kvinne, skal din verdsettelse være tretti sjekel.
Hvis det gjelder noen fra fem år og opp til tjue år, skal din verdsettelse for en av mannkjønn være tjue sjekel, og for en av kvinnekjønn ti sjekel.
Hvis det er fra én måned og opp til fem år, skal din verdsettelse for en gutt være fem sjekel sølv, og for en jente skal din verdsettelse være tre sjekel sølv.
Og hvis det er fra seksti år og oppover: Er det en mann, skal din verdsettelse være femten sjekel, og for en kvinne ti sjekel.
Men dersom han er for fattig til din verdsetning, skal han stilles fram for presten, og presten skal verdsette ham; etter hva den som har avlagt løftet har råd til, skal presten verdsette ham.
Hvis det er et dyr som man bærer fram som offergave til Herren, skal alt det man gir av det til Herren, være hellig.
Man skal ikke skifte det ut eller bytte det, verken et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt. Men hvis man likevel bytter et dyr med et annet, skal både det og det som ble gitt i bytte, være hellig.
Men hvis det er et urent dyr, et slikt som man ikke kan bære fram som offergave til Herren, skal han stille dyret fram for presten.
Og presten skal verdsette det, enten det er godt eller dårlig; slik du, prest, verdsetter det, slik skal det være.
Men dersom han vil løse det ut, skal han legge en femtedel til din verdsettelse.
Når en mann helliger huset sitt som hellig for Herren, skal presten verdsette det, enten det er godt eller dårlig; slik presten verdsetter det, slik skal det stå fast.
Men dersom den som har helliget huset sitt, vil løse det ut, skal han legge til en femtedel av sølvet du har verdsatt det til, og så skal det være hans.
Dersom en mann helliger noe av sin arveeiendom til Herren, skal din verdsettelse være etter utsæden: en homer bygg skal regnes til femti sjekel sølv.
Dersom han helliger sin åker fra jubelåret av, skal din verdsettelse stå fast.
Men dersom han helliger sin åker etter jubelåret, skal presten beregne pengene for ham etter de årene som gjenstår til jubelåret, og det skal trekkes fra din verdsettelse.
Og hvis han som har helliget marken, vil innløse den, skal han legge en femtedel til verdsettelsessummen, og den skal bli hans.
Men dersom han ikke innløser jordstykket, eller han har solgt det til en annen mann, da kan det ikke lenger innløses.
Når marken blir fri i jubelåret, skal den være helliget Herren, likesom bannlyst mark; den skal tilfalle presten som hans eiendom.
Og hvis noen helliger til Herren et jordstykke han har kjøpt, som ikke hører til hans arvejord,
da skal presten beregne for ham beløpet for din vurdering fram til jubelåret, og han skal gi vurderingssummen samme dag; den er hellig for Herren.
I jubelåret skal marken vende tilbake til ham han kjøpte den av, til ham som har arveeiendommen i landet.
All din verdsetting skal være etter helligdommens sjekel; sjekelen skal være tjue gera.
Men et førstefødt dyr blant buskapen, som tilfaller Herren som førstefødt, skal ingen hellige. Enten det er storfe eller småfe, hører det Herren til.
Men dersom det er et urent dyr, skal han løskjøpe det etter din verdsettelse og legge til en femtedel. Dersom det ikke blir innløst, skal det selges etter din verdsettelse.
Men alt bannlyst som en mann vier til Herren av alt det han eier – enten det er mennesker, dyr eller hans eiendomsmark – skal ikke selges og ikke innløses. Alt bannlyst er høyhellig for Herren.
Intet menneske som er lyst i bann, skal kunne løses; det skal lide døden.
Og all tiende av landet, både av landets sæd og av trærnes frukt, hører Herren til; den er hellig for Herren.
Hvis noen vil innløse noe av sin tiende, skal han legge femtedelen til.
Og all tiende av storfe og småfe, alt som går under staven – hvert tiende dyr skal være hellig for Herren.
Man skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det ut. Men om man likevel bytter det ut, skal både det og det som det byttes med, være hellig; det skal ikke løses inn.
Dette er de budene som Herren påla Moses for Israels barn på Sinai-fjellet.